Hvorfor ringer ingen headhuntere deg?

Likevel hender det jeg tenker på hvilken følelse jeg ville få hvis Norsk Tipping ringte med det glade budskap. Flere av mine kandidater har sagt de fikk litt av den samme følelsen da de ble kontaktet og forespurt om en lederjobb. Sitringen i kroppen kommer automatisk hvis du ikke er blitt altfor blasert. Sannsynligvis skjer det noe kjemisk i organismen; uten at det ligger innenfor mitt fagområde å forklare hva.

Jeg fikk fire jobbtilbud forrige uke …

Det genuine (og skumle) ved henvendelser via telefon eller mail, er at ingen kan sjekke realiteten i dem. Derfor er det enkelt å oppjustere antall jobbtilbud i tråd med ønsket image eller behov for øket selvfølelse.

Jeg vet om noen dyktige ledere som kanskje ikke følger vanlig norsk tellemåte når de oppsummerer siste ukes tilbud om nye utfordringer. Har jeg mistanke om slike hvite løgner, vekker det skepsis i meg. I verste fall har har man kanskje med en aldri så liten psykopat å gjøre. Og som kjent: Psykopater lyver og bedrar, viser ingen omtanke for andre mennesker men kan sjarmere en gråstein.

Moral: Ærligheten varer ikke bare lengst; den kan også føre til flere jobbhenvendelser. Hvite løgner har en tendens til å gråne med årene.

Fokuser på oppgavene

Når man målbevisst arbeider åtte timer hver dag, kan man lykkes med å bli sjef og få arbeide fjorten timer daglig, har en klok mann hevdet, ikke uten ironi.

Utsagnet er en konklusjon i seg selv, og den gjentas i en lang rekke intervjuer med toppidrettsmenn: Utøverne tenker ikke så mye på å havne på pallen. De fokuserer på oppgavene: På sittestillingen, satsen, utgangen, svevkurven osv. Uten å lykkes i denne prosessen, som bare varer noen få, avgjørende sekunder, kommer de aldri videre. Dette er ABC for guttehoppere!

Mitt forhold til hoppsport begrenser seg ellers til en nesegrus beundring for alle som tør å kaste seg ut i det, enten navnet er Wirkola eller Eddie the Eagle. Men parallellen til lederrollen er åpenbar: Det virker så enkelt når man lykkes og så dumt når man lander på kulen.

Hvordan markedsføre seg?

Drømmen er å kunne si noe à la: Nei, jeg har aldri gjort noe for å komme i den posisjonen jeg har, jeg har hatt nok med å holde alle tilbudene unna.

Med all respekt: Svært få kan gjøre karriere på denne måten. Markedsføring av egen person er nødvendig, enten du gjør i det i kraft av å være deg selv i ditt fagmiljø, eller går mer aktivt ut i et bredere miljø.

I dag legger mange CV-en sin ut på Internett, som byr på en jungel av jobbformidlere. Vær gjerne med på denne galoppen, men det kan være vel så lønnsomt å ta kontakt med searchfirmaene. Vurderes du som interessant, blir du innkalt til intervju og kan markedsføre deg in persona. Og det er alltid det beste. Den orwellske dimensjonen ved nettet kommer man ikke utenom, selv om akkurat denne vinklingen kanskje ses på som gammelmodig av glattbarberte, moderne menn i sorte, tidsriktige klær.

Ha et reelt selvbilde

Et elementært, men godt råd: Minst én gang i uken bør du i en stille stund tenke gjennom hvordan du oppfattes av andre. Gjør det gjerne daglig selv de mest opptatte karrieremennesker har tid til det. Husk at det egentlig ikke finnes stress i verden; det er vi mennesker som skaper stress i hverdagen. Ikke minst ved å fylle møteboken slik at vi vet at noen avtaler må kanselleres.

Ved å ha et bevisst forhold til hvordan omverdenen oppfatter deg, kan du justere din egen adferd. Ta signaler fra venner og kolleger, både på godt og vondt. Det viktigste er empati. Uten å kunne føle hvordan andre har det, vil du neppe kunne bedømme hvordan du selv egentlig har det.

Mulighetene kommer

Til slutt: Gi ikke opp. Mulighetene finnes der ute. De kan komme via en telefon eller e-mail, men du kan like godt oppsøke dem selv. Du kan møte en person på et seminar som forandrer ditt yrkesliv, men du kan like gjerne møte vedkommende ved en bardisk. NB! Ikke sats for aktivt på den siste muligheten.

Poenget er, som det så klokt er sagt, at de fleste mennesker bare er karikaturer av sine muligheter. Potensialet er enormt. Og utnytter du en brøkdel av ditt potensial, kommer mulighetene.

Og kanskje telefonen fra headhunteren …