– I ferd med å miste håpet

Mens politikere og fagfolk diskuterer struktur og organisasjonsmodeller, er norske sykehusleger i ferd med å miste håpet.

En undersøkelse Rambøll gjorde blant landets sykehusleger i fjor, viser tydelig at

Det ser ut til å være lite optimisme knyttet til utviklingen ved sykehusene.

Kun 29 prosent av legene mener sykehuset er i en utvikling som vil føre til bedre pasientforløp i fremtiden.

Enda lavere forventninger har sykehuslegene til sine egne arbeidsforhold:

15 prosent tror at utviklingen vil føre til at sykehuset blir en bedre arbeidsplass.

– Dette er kritisk. Legene mister gradvis tillit til systemet, sier konserntillitsvalgt for Akademikerne i Helse Sør-Øst, Christian Grimsgaard. Han jobber selv som overlege ved Oslo universitetssykehus.

– Norske sykehusleger er i ferd med å miste håpet, sier han.

«Ikke å anbefale»

Et annet spørsmål legene i undersøkelsen ble stilt, handlet om de ville anbefale famille og venner å ta jobb som sykehuslege.

Kun hver fjerde lege svarer at de vil anbefale unge i sin familie/omgangskrets å utdanne seg til lege.

Hele 43 prosent svarer «uenig» eller «helt uenig» på påstanden om at de er villige til å anbefale yrket.

Ledelse betyr noe

Noen helseforetak består av flere sammenslåtte enheter. Det kan innebære at ledelse ikke er til stede på arbeidsplassen i det daglige. Undersøkelsen Rambøll har gjort for Legeforeningen viser at sykehuslegene har en mer positiv holdning til den øverste ledelsen der den er til stede ved sykehuset.

Spørsmål knyttet til medvirkning kommer også mer positiv ut her – legene ved sykehus med stedlig toppledelse, mener de har mer innflytelse på egen arbeidssituasjon enn de uten stedlig ledelse.

Over 80 prosent av sykehuslegene rapporterer at det er en stedlig sykehusledelse ved deres sykehus.

Motiverte leger uten tid til lunsj

14.070 sykehusleger invitert til å delta i undersøkelsen som Rambøll har utført på oppdrag fra Legeforeningen. Totalt har 42 prosent av sykehuslegene svart på undersøkelsen om egen arbeidssituasjon.

Hovedkonklusjonene i undersøkelsen blir oppsummert som følger:

• På spørsmål knyttet til engasjement og motivasjon, svarer sykehuslegene gjennomgående positivt.

• Det samme gjelder spørsmål knyttet til meningsfullt arbeid, mulighet for å bruke egen kompetanse, samt faglige utfordringer i arbeidshverdagen.

• På spørsmål om arbeidsbelastning, og mulighet til å ta pauser svarer sykehuslegene langt mer negativt. Blant annet sier 60 prosent at de «ofte må sløyfe lunsj eller pauser for å få jobben gjort».

• Spørsmål knyttet til åpenhet, medbestemmelse og dialog med sykehusets øverste ledelse har også en negativ svarstil, selv om det på dette forhold er en rimelig stor variasjon mellom sykehusene.

• Sammenlignet med andre norske arbeidstagere svare sykehuslegene i tillegg negativt på grad av autonomi og mulighet til å ha innflytelser i arbeidshverdagen.

• Og på spørsmål om sykehuset er i en fase med positiv utvikling, svarer altså et mindretall at de har denne opplevelsen.

Yngre leger opplever gjennomgående situasjonen som mer negativ enn eldre leger på mange forhold i undersøkelsen.

Sykehuslegene ved de små sykehusene svarer gjennomgående mer positivt enn sine kollegaer ved de mellomstore og store sykehusene.

Kan miste de beste

Hovedtillitsvalgt Christian Grimsgaard mener resultatene i undersøkelsen viser at det er i ferd med å sige inn en slags håpløshet blant sykehuslegene. Og at foretaksmodellen som system må ta noe av skylden.

Undersøkelsen viser at sykehusleger er motiverte og at de er glade i jobben sin.

– Like vel har de ikke noen tro på framtiden. Dette er svar som er relevante i diskusjonen rundt foretaksmodellen, sier Grimsgaard.

Han mener sykehuslegene står i en slags verdikonflikt mellom hvordan de selv oppfatter selve «legegjerningen» og hvordan systemets «standardprosedyrer» gir en følelse av å produsere et pakkeløp av pasienter. Ny teknologi og nye medisiner koster mye, men budsjettene skal holdes, «og da spares det på alle andre bauger og kanter».

– Vi ser at mange leger ikke ønsker å jobbe i sykehussektoren. Slik har det til en viss grad alltid vært, men de beste fagfolkene har tradisjonelt søkt seg til offentlige sykehus. Det er der de mest avanserte behandlingene foregår og det er der det er forskning.

– Nå ser vi en tendens til at også de beste velger seg bort fra de offentlige sykehusene. De ønsker ikke å jobbe i det systemet. Jeg tror det har noe med deres indre motivasjon å gjøre, sier Christian Grimsgaard.

Et problem med foretaksmodellen som slår ut i en vanlig leges hverdag, mener Grimsgaard har med toppledelsen å gjøre. – Modellen er veldig rettet inn mot å tilfredsstille statsråden. Ledere på høyere nivåer ser derfor veldig mye oppover. De jobber hardt for å oppfylle måltallene og holde budsjettene.

– Dermed opplever de ansatte seg som litt forlatt.