– I stedet for bare å si «nei, ulikhet er åpenbart galt», pakkes alt inn i språk, med rapporter og analyser

I ditt bidrag til boken Markedsmennesker – kritikk av tidsånden fra 2020 skjelner du mellom «en høyere frihet» og «en lavere frihet»: «Dersom vi skal løse overgripende samfunnsproblemer som klimakrisa, holder det ikke med forbrukerens lavere frihet innenfor de eksisterende spillereglene. For å forandre spillereglene trenger vi demokratiets høyere frihet. Og derfor må vi først og fremst være noe mer enn forbrukere: Arbeidere, samfunnsborgere, medmennesker.» Hva tenker du egentlig om frihet?

– På én måte får vi jo stadig mer frihet, mange i Norge opplever at vi kan velge alt vi vil ha. Men én frihet har blitt svekket, nemlig friheten til å forme samfunnsutviklingen. Snart er det lettere å forestille seg verdens undergang enn kapitalismens undergang. Stadig oftere snakker man om store samfunnsendringer som naturkrefter, man bruker et klimatisk språk, snakker om børsras, som om ulikheter bare er noe som skjer, sentralisering, det bare skjer. Ingen er for det, ingen er imot det, det bare foregår.

En usynlig hånd, så å si?