– Ideen om arealnøytralitet bør utredes nærmere

Det internasjonale Naturpanelets dystre rapport sist uke påpeker at arealutnyttelse er den største årsaken til tap av naturmangfold og at arter dør ut.

• LES MER | Robert Watson - den brysomme briten i Naturpanelet

Her hjemme krever miljøbevegelsen nå strengere arealutnyttelse. Blant annet tar Sabima til orde for at man må gå innfor såkalt «arealnøytralitet».

Skal vi stanse tapet av naturmangfold må Norge bli arealnøytralt. Det betyr at vi må gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur, mener miljøorganisasjonen.

– Vi mener at vi på lik linje med målet om å bli karbonnøytral må ha mål om netto null tap av natur, altså arealnøytralitet, sier daglig leder i Sabima, Christian Steel.

Ikke avvist av Ap

Arbeiderpartiets mann i Miljø- og energikomiteen på Stortinget, Espen Barth Eide, avviser ikke forslaget:

– Det er viktig at kommunene sikrer sine verdifulle naturområder mot arealendringer gjennom økologiske grunnkart. Ideen om arealnøytralitet er nylig brakt inn i debatten, og det ser vi vil gjerne at vi får utredet nærmere, sier Eide til Dagens Perspektiv.

Tap av naturmangfold er, sammen med klimaendringene, den største miljøutfordringen verden står overfor, påpeker Eide, som mener vi må sikre verdifulle naturområder mot nedbygging og arealendringer.

– En intakt natur er avgjørende for matproduksjon, blant annet gjennom insekters bestøving av matvekster.

Espen Barth Eide peker på innsatsen Norge har bidratt med til å hindre en storstilt nedhogging av regnskogen i Amazonas og Asia. På samme måte mener han det er viktig å «opprettholde og sikre naturens funksjon for oss mennesker også her i landet».

I et klimaperspektiv bidrar en natur i balanse til å redusere konsekvensene ved klimaendringer. Derfor mener Eide og Arbeiderpartiet at vi må sette inn tiltak for å sikre verdifulle naturområder, for å hindre at den globale oppvarmingen går over 1.5 grader.

– Gjennom en bærekraftig arealforvaltning vil vi bidra til at den naturen som sikrer pollinerende insekters livsgrunnlag, ikke bygges ned. Vi vil øke arealene for landbrukets matproduksjon og holde viktige arealer som fanger og lagrer karbon i jordsmonnet intakte, sier Eide.

– Derfor har Arbeiderpartiet samlet sett bevilget over 100 millioner kroner mer enn regjeringen til naturforvaltning og 50 millioner mer til skogvern.

MDG har ennå ikke tatt stilling

I Oslo har representanter for Miljøpartiet De Grønne tidligere lansert arealnøytralitet som en målsetting hovedstaden bør strekke seg etter.

Nasjonalt har ikke partiet programfestet arealnøytralitet som prinsipp, men flere sentrale MDG-ere mener at dette kan være en god ramme for å redusere arealutnyttelsen.

– Det er ingen tvil om at vi må bruke mindre plass enn vi gjør nå hvis vi skal klare å stanse ødeleggelsen av naturen. Rapporten fra FNs naturpanel må få alle alarmklokker til å ringe hos politikere. Ødelegger vi naturen, ødelegger vi samtidig for oss selv, sier nasjonal talsperson i MDG, Arild Hermstad.

Han mener det er mye vi kan gjøre for å begrense arealbruken i Norge. Blant annet vil MDG verne de mest sårbare arealene slik at man «sikrer at fremtidige generasjoner også får oppleve store sammenhengende områder med vill og urørt natur i Norge».

– De Grønne vil også innføre en nasjonal markalov som sikrer varig vern av områder som er viktige for friluftsliv og naturopplevelser for mange mennesker. I tillegg vil vi ha en krisepakke for insektene for å stanse insektdøden og vi vil legge om norsk matproduksjon og forbruk for å gjøre landbruket mer natur- og klimavennlig, sier Hermstad, som for tiden er vikar for Lan Marie Berg som miljø- og samferdselsbyråd i Oslo.

Andre tiltak MDG ønsker seg for å begrense arealbruken er økt støtte til dele- og utlånsordninger av hytter, for å redusere behovet for ny hyttebygging. Partiet vil også etablere et program for restaurering og reetablering av våtmarker, naturskog og andre viktige naturtyper, og ha som mål at 15 prosent av forringede økosystemer skal restaureres innen 10 år.

Dessuten ønsker MDG å verne minst 10 prosent av den produktive skogen innen 2027 og stanse hogst av de gjenværende områdene med gammelskog i Norge.

Norsk naturvennlig industri

I en debatt i NRKs Dagsnytt 18 denne uken, advarte administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen mot den omfattende utbyggingen av nye hyttefelt i Norge. Han mener det gir alvorlige inngrep i naturen og at konsekvensene kan bli fatale for artsmangfoldet.

Til de som mener industrisjefens utspill inneholder et snev av dobbeltmoral, da industrien jo er en sektor som tar godt for seg av naturen, har Lier-Hansen følgende svar:

– Gjenbruk av allerede nedbygde arealer er hovedløsningen til industrien. Nær all ny prosessindustri etableres i gamle industriparker, der tidligere industri er nedlagt og ny klimavennlig og energieffektiv industri oppstår.

– Eller ved at gamle produksjonslinjer moderniseres. Det samme skjer også i forbindelse med store industribransjer som offshore-verft og skipsverft, påpeker Lier-Hansen.

– I den grad det reguleres til nye næringsområder så blir dette strengt regulert for å unngå arealer med vesentlig verdi for naturmangfold. Det er stort sett på areal som allerede er påvirket av annen menneskelig bruk, men som omreguleres til ny bruk at industri etableres, sier han.

Stein-Lier Hansen mener norsk industri tar både klima- og naturhensyn, og at det er feil å gi industriaktørene et verstingstempel når det kommer til naturinngrep.

Som et eksempel viser han til trenden med stadig mer landbasert oppdrett av laksefisk.

– En påstand er at en slik løsning vil nedlegge store areal, men det skjer ikke. Det som må bygges går i høyden, med relativt små bunnareal, men med produksjonskummer i høyden der vannet risler nedover i lukkede systemer, forklarer han.

– Også her bygges anleggene på etablerte industriområder med fix ferdig infrastruktur som vann, strøm og renseanlegg.

Når det gjelder spørsmålet om arealnøytralitet, mener Lier-Hansen at det passer bedre andre steder enn i Norge.

– Arealnøytralitet er et prinsipp som er lansert internasjonalt ved at en i spesielle tilfeller kan akseptere et inngrep i en viktig naturtype mot at tiltakshaver forplikter seg til å reetablere et areal med tilsvarende verdi for biologisk mangfold. I Norge er det nok mer å hente gjennom å tenke gjenbruk av arealer og å styre inngrep i nye areal mot naturtyper med lav biologisk verdi. Dette krever imidlertid noe bedre styring og veiledning basert på et nasjonalt og troverdig arealregnskap, sier han.

– Norges utfordring er at vi har et for dårlig areal og naturregnskap.

– Vi overvåker for dårlig hvordan naturressurs-kapitalen vår påvirkes og utvikler seg, i motsetning til hvordan vi overvåker den menneskelige kapitalen og landets finanser, mener Stein Lier-Hansen.

Blir for rigid

I kommunenes interesseorganisasjon KS er man skeptiske til å innføre et prinsipp om arealnøytralitet.

– En veldig rigid bestemmelse om arealnøytralitet i alle planer, lokale så vel som regionale, vil nok bli svært krevende å praktisere, mener direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide.

Han viser til store forskjeller i arealutfordringer fra kommune til kommune, noe han mener gjør det vanskelig å benytte arealnøytralitet som en fornuftig måte å regulere arealplanleggingen på.

– I planprosessene er det flere viktige samfunnsbehov som kommunene og fylkeskommunene er pliktig å ta hensyn til og avveie. Det inkluderer hensynet til naturmangfoldet, ut fra bestemmelsene i naturmangfoldloven. Sånn bør det fortsatt være, sier Eide.

– Arealbruk pekes på som den aller viktigste faktoren til redusert artsmangfold på global basis, sier Helge Eide, og påpeker at Naturpanelets rapport er et svært viktig og verdifullt kunnskapsgrunnlag om status for naturmangfoldet globalt, «som med stor tydelighet vises en dyster utvikling som er all grunn til å ta svært alvorlig, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt».

– God arealutnyttelse lokalt er svært viktig av flere grunner. Naturmangfold er en av dem – hensynet til effektiv transportplanlegging og reduserte klimautslipp en annen. Derfor er dette et helt sentralt mål i de regionale planene i byområdene våre, hvor utbyggingspresset er sterkest, sier KS-direktør Helge Eide.