Samfunn

Administrerende ­direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, vil ha vindkraft – men han vil ha den til havs.

Ikke bygg ut mer på land, tiden er inne for norsk havvind

– Vindkraft på land har ingen framtidig industriell oppside for Norge. Vindkraft til havs derimot, har en stor oppside, sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.

Publisert Sist oppdatert

Vi trenger ikke mer vindkraft på land. Det er vind til havs som kan gi et nytt norsk energieventyr, mener Stein Lier-Hansen.

Den administrerende direktøren i Norsk Industri mener tiden nå er moden for det politikere, klimaforkjempere og næringslivsfolk har holdt festtaler om i årevis:

En konkret satsing på utbygging av havvind på norsk sokkel.

Politisk krevende vind

I et innlegg i Dagens Perspektiv denne uken går Stein Lier-Hansen langt i å parkere norsk vindkraftutbygging på land.

«Jeg mener at der konsesjon er gitt og investorene har brukt store summer, må utbygging fullføres i henhold til lovlig fattede vedtak. Men folkelig motstand og politisk nyorientering i flere partier vil mest sannsynlig begrense utbyggingen av vindkraft på land. Jeg registrerer at flere partier er på glid i denne saken», skriver Lier-Hansen.

– Dette er min analyse. Jeg er ikke mot landvind, men ser at stadig flere politikere er skeptiske. Dette kan bli en ny bompenge-sak. Derfor bør vi ikke legge alle eggene i samme kurv, men se etter alternativer, utdyper han overfor Dagens Perspektiv.

– En mer edruelig tilnærming til vindkraftutbygging, koblet med en anerkjennelse av at uberørt natur har stor og økende verdi i et stadig mer urbanisert Norge, vil, slik jeg ser det, få politikerne til å trå varsomt.

Ifølge Lier-Hansen vil «en systematisk oppgradering av norsk vannkraft», gi like mye strøm som all planlagt vindkraft fra land.

Offshore vind i vinden

Økt satsing på havvind-prosjekter i Norge vil være et industriprosjekt like mye som et energigiprosjekt, mener Stein Lier-Hansen. Foto Dreamstime

Men Stein Lier-Hansen har mer på hjertet. Hans hovedpoeng er at i stedet for å satse på politisk betent vindkraft på land, så bør man sette aktiv handling bak ordene om å utvikle norsk teknologi for storstilt produksjon av havvind.

«Havvind, basert på flytende vindmøller, bør bli et nytt satsingsområde for energi- og industrinasjonen Norge», skriver Norsk Industri-direktøren.

Stein Lier-Hansen viser til en rapport fra 2007 som underbygger hans argumentasjon. Rapporten fra det daværende Energirådet konkluderte enstemmig om at dette var en viktig industriell mulighet der Norge med sin unike maritime kompetanse måtte sikre seg gode posisjoner for internasjonale oppdrag, basert på å dokumentere vår unike kompetanse med prosjekt på norsk sokkel.

– Det er en stund siden 2007. Hvorfor akkurat nå?

– Nå foreligger det en konkret søknad om utbygging av havvind for å elektrifisere Tampen-feltet, sier Lier-Hansen. Ifølge ham er det allerede prosesser på gang i blant annet Enova for å etablere egne støtteordninger for utvikling av vindkraft offshore i Norge.

Lier-Hansen forteller videre at store industriaktører som Aker BP og Eqinor, sterkt ønsker å utvikle store demoprosjekter for havvind på norsk sokkel raskt, for å vise verden at Norge sitter i førersetet her.

– Både Aker BP og Eqinor har nå testet ut hver sin flytende havmølle. I tillegg utvikler verftene våre spesialfartøy for bygging og service av fremtidige havmølleparker, sier Lier Hansen.

– Vi snakker om enorme muligheter for Kongsberggruppen, Aibel, ABB, Siemens, Nexans og andre selskaper. Vi vet at norsk teknologi nå konkurrerer om oppdrag utenfor USA og i Asia, men vi mangler sårt prosjekter i Norge som demonstrerer for all verden at vi er best. Globalt vil havvind være helt essensielt for å nå klimamålene i Paris-avtalen, framhever han.

Elektrifisering av oljefeltene

Etter 2007 har man jobbet med muligheten for å bygge en egen kabel for eksport av strøm fra norsk havvind til kontinentet. Sju land har vært involvert, men kostnadene vil bli skyhøye, og framdriften står i stampe.

Stein Lier-Hansen mener likevel tiden er inne for norsk havvind nå. Norsk sokkel skal elektrifiseres. Og det kan ikke skje uten omfattende utbygging av havvind.

– Da trenger man ikke den dyre kabelen. Vi kan bygge havvindparker for å elektrifisere sokkelen. Og dersom det blir overskudd av strøm, kan den sendes på land i Norge og deretter eventuelt eksporteres på ordinær måte, forklarer han, og fortsetter:

– Vi trenger enorme mengder energi for å kunne utvikle norsk sokkel fremover basert på en økende grad av elektrifisering. De mengdene kan kun produseres gjennom havvind for å hindre at sokkelen tapper fastlandet for kraft og dermed fører til en prisutvikling som prosessindustrien på land ikke kan leve med, sier han.

Nytt norsk industrieventyr?

Norsk Industri, Norges Rederiforbund og NORWEA (Norsk Vindkraftforening) mener at Norge bør satse sterkere på utvikling av mulighetene i fornybar energi til havs generelt og havvind spesielt i årene som kommer.De tre næringsaktørene mener regjeringen må føre en politikk som bidrar til et «sterkt norsk fotfeste i havvindmarkedet, særlig innen nye områder som flytende vindkraftteknologi», og etterspør en strategi som:

  • Definerer et mål for norsk markedsandel fra leverandørindustrien i havvindmarkedet globalt, satt til 10 % innen 2030

  • Legger til rette for demonstrasjonsprosjekter og fullskalaprosjekter i Norge for å fremme økt teknologieksport innen havvind

  • Deltar aktivt i internasjonale initiativ for samarbeid og koordinering av utbygging av havvind, og sørger for at Norge er representert i relevante fora innenfor EU og andre grenseoverskridende samarbeid

  • Legger til rette for at gassturbiner offshore kan erstattes av havvind

  • Ferdigstiller arbeidet med regelverk om utbygging av fornybar energiproduksjon i norske farvann, herunder havvind

Et mål på 10 prosent andel for norske selskaper i det globale havvindmarkedet innen 2030 anser de tre aktørene som både realistisk og ambisiøst. «Dette vil medføre at norske selskaper bør kunne tredoble omsetningen innen 2027, med 50 mrd. kroner som mål for 2030 i et marked som anslås til 500 mrd. kroner», skriver de i et felles notat.

De mest lovende forretningsområdene har Norsk Industri, Norges Rederiforbund og NORWEA kategorisert i syv segmenter:

1) prosjektledelse, 2) undervannskabler, 3) offshore-strukturer for transformatorstasjon, 4) turbinfundament, 5) installasjonsutstyr og støttetjenester, 6) vedlikehold og inspeksjon og 7) fartøy og utstyr.

Foto

Norske industri-virksomheter vil ha en del av havvind-kaka, og etterlyser en nasjonal strategi. Det ligger nå et forslag i Stortinget. (Dreamstime)

Industrien er ivrig

Det er sterke argumenter både klimapolitisk og industripolitisk for å komme i gang med denne satsingen, understreker Lier-Hansen. Han forteller om ferske rapporter fra Aker BP, som viser at kostnadene raser nedover etter hvert som de utvikler bedre havvind-prosjekter.

– Det er således ikke slik at dette ikke kan bli både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt ganske raskt, sier han, og viser til utviklingen av landvind i sin tid:

– Da vi var helt avhengige av grønne sertifikater for å komme i gang, og presset dette igjennom hos de rødgrønne mot sterke protester fra landets sosialøkonomer.

– Men det trengs vel politisk fødselshjelp også til havvindutbygging?

– Ja, det gjør det. Og vi trenger politikere som våger å satse. Det må subsidier til i starten. Det kan for eksempel gis via Enova, mener Lier-Hansen.

Han tror det er et politisk stemningsskifte på gang, og viser til at for eksempel Arbeiderpartiet har foreslått omfattende økonomisk satsing på havvind. I partiets program står det blant annet at «Arbeiderpartiet ønsker ikke først og fremst mest mulig vind på land, men vil ha en storsatsing på havvind. Verden har behov for mer klimavennlig energi. Norsk havvind vil være et viktig bidrag til Europas overgang til fornybar energi, og på den måten gi oss gode eksportinntekter og legge grunnlaget for et nytt industrieventyr for vår store leverandørindustri».

Også i regjeringspartiet Høyre snakker de stadig mer positivt om havvind.

Et konkret forslag fra Ap om målrettet satsing på havvind ligger nå til behandling i Stortinget (se faktaboks).

– Å satse på havvind er ikke bare et energiprosjekt, det er et industriprosjekt. Vindkraft på land har ingen framtidig industriell oppside for Norge. Vindkraft til havs derimot, har en stor oppside, sier Stein Lier-Hansen.

Vil ha nasjonal ­strategi for havvind

I Stortinget fremmet AP-representantene Espen Barth Eide, Jonas Gahr Støre, Else-May Botten Norderhus og Runar Sjåstad følgende forslag om norsk satsing på havvindindustri 10. april i år.

Foto

Energi- og miljøpolitiske talsperson i Ap, Espen Barth Eide, har sammen med partikolleger foreslått en omfattende norsk satsing på havvind. (Terje Bendiksby / NTB scanpix)

Blant annet foreslo Ap-folket at «Stortinget ber regjeringen sørge for at norsk sokkel har en kapasitet på 3 GW innen 2030», samt at «Stortinget ber regjeringen sette et mål om at Norge skal ha en 10 pst. markedsandel av den globale omsetningen i havvindmarkedet, og en omsetning på 50 mrd. kroner innen 2030, og tilrettelegge for dette».

Etter behandling i Olje- og energikomiteen forrige uke (4. juni) ble de konkrete målsettingene skrellet av. I komiteens innstilling heter det:

  • Stortinget ber regjeringen legge fram en nasjonal strategi for havvind, med konkrete tiltak.

  • Stortinget ber regjeringen åpne flere områder for vindproduksjon til havs, slik at Norge kan bli en stor produsent av flytende havvind med konkurransedyktige aktører i hele verdikjeden.

  • Stortinget ber regjeringen legge til rette for utslippsreduksjoner i olje- og gassindustrien ved at elektrisitetsproduksjon med gassturbiner offshore kan erstattes av havvind.

  • Stortinget ber regjeringen gi Statnett ansvar for å utvikle og drifte et fremtidig offshorestrømnett i Nordsjøen.

  • Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for et norsk marked for ny maritim energiteknologi, herunder offshorevindkraft, med testsentre og energiparker til havs.

Saken skal opp til Stortingsbehandling 19. juni.

Powered by Labrador CMS