Ikke-problemet nikab

Det er utmerket at politikerne engasjerer seg for å løse problemer vi faktisk har. Noen ganger synes de det også er på sin plass å løse problemer som muligens kan oppstå. Det kan jo falle i god jord hos en del velgere hvis saken har stor nok symbolkraft.

Jonas Gahr Støre varsler nå at Arbeiderpartiet vil ha et forbud mot nikab i alle norske skoler og i høyere utdanning. Det finnes knapt muslimer med nikab ved skoler og universiteter. Men man kan jo aldri vite hva som kan skje i framtiden. Bedre føre var enn etter snar.

Denne saken handler om politisk spill for å vise velgere at man er «på saken». Sommeren 2014 sa Jonas Gahr Støre at Ap ville vurdere et nasjonalt lovforbud mot nikab dersom regjeringen fremmet forslag om dette. Det akter regjeringen ikke å gjøre. Høyre er imot. Før helgen sa innvandringsminister Sylvi Listhaug at regjeringen ikke vil fremme et nasjonalt forbud mot det ansiktsdekkende plagget i skolene. Det skapte voldsomme reaksjoner i Frp. I går rykket Carl I. Hagen ut og hevdet Erna Solberg ydmyket Frp-statsråder.

Ap + Frp

I Høyre aner de hva som kan komme til å skje. Frp og Ap finner sammen om å forby hijab i skolene. Høyre blir stående igjen alene som «nikab-forsvarer». Høyres innvandringspolitiske talskvinne, Ingjerd Schou, sier til NTB at hun kan tenke seg et forbud. Hun tror ikke det vil fungere og overlate spørsmålet til de de enkelte kommuner og utdanningssteder. Saken vil nå bli diskutert i Høyres stortingsgruppe.

Erna Solberg sier hun har et pragmatisk forhold til saken og åpner for debatt.

– Jeg tror nok det er bred enighet om at man ikke skal bruke nikab eller burka i skolen. Spørsmålet er om vi trenger et nasjonalt regelverk, eller om dette fortsatt skal ordnes lokalt, sier statsministeren til NTB og viser til at Oslo klart seg i ti år med et lokalt forbud.

I august la et utvalg med ledende politikere fra både Ap, SV, Sp, KrF og Venstre fram flere forslag til en ny integreringspolitikk. De gikk inn for et nasjonalt nikab- og burkaforbud i skolen.

Dette er ikke en sak Stortinget trenger å bruke tid på, fordi problemet er så forsvinnende lite. Men saken har stor symbolverdi i en del velgergrupper. For dem handler det om at de som kommer til Norge, får jammen tilpasse seg norsk kultur.

Ingjerd Schou er inne på dette og stiller spørsmål om det kan være nødvendig med forbud for flere yrkesgrupper.

– Jeg mener det er helt avgjørende at jeg i en åpen, norsk kultur ser hvem jeg snakker med, hvem jeg skaper tillit med, blir ekspedert av eller har som kollega, sier Schou.

Hun har et poeng. Vi ser ikke helt for oss at fastlegen stiller i nikab eller at vi møter en saksbehandler i burka i skranken hos Nav. I det store og hele er arbeidsgivere selv i stand til å sørge for at nikab og bruka ikke virker forstyrrende inn i forhold til den jobben som skal gjøres.

Hvis Stortinget skal ta fatt i denne saken, bør de gripe fatt i den på et prinsipielt grunnlag og ikke innskrenke det til å handle om et forbud i sammenhenger der det knapt er et problem.

Å gå rundt i nikab og burka defineres gjerne som en del av menneskerettighetene. Hvis retten til å gå i religiøse plagg skal begrenses ved lov, bør loven definere at denne rettigheten kan utøves privat, ikke i yrkesmessig sammenheng dersom arbeidsgiver ikke ønsker det. Politikerne bør ikke lage lover der en lister opp steder og yrker der en ikke kan gå i bruka og nikab.

Menneskerett

Saken stiller seg noe annerledes når det gjelder hijab. Det er en menneskerett å få iføre seg dette religiøse hodeplagget, men det er ikke en ubetinget rett å få bruke hijab der yrkesutøvere bærer uniform, for eksempel. Her slår rollekravet og likhetsargumentet inn.

Aps nestleder, Hadia Tajik, sa i fjor at hun var tilhenger av å forby hijab i barneskolen. Hun har neppe flertallet med seg.

En del som er sterkt imot hijab, argumentere med at dette er en form for seksualisering av barn og unge kvinner. Man kan selv gjerne oppfatte det slik, men det er nok ikke dette som er begrunnelsen for foreldre som vil at barna deres skal bære hijab. Hijab fungerer som en identitetsmarkør. Den som bærer hijab, markerer at en er og vil være noe annet enn det norske storsamfunnet. Hvis det kan påvises at hijab hemmer integreringen, det grunn til å innføre at forbud mot hijab i skolen. Hvis ikke, må vi leve med at religiøse forskjeller gir seg synlige uttrykk.