Ikke som andre ledere

Talent og Norges naturgitt forhold for vinteridrett er slett ikke årsakene til at vi får så mange triumfer. Det hevder ingen ringere enn prestasjons-professoren ved Norges Idrettshøgskole. Og alle kan lære av det toppidretten har fått til.

Professor Svein S. Andersen ved Senter for trening for prestasjon ved Norges Idrettshøgskole peker på at næringslivet er veldig opptatt av sluttresultatet, men ikke like opptatt av å ta vare på det de gjør rett. Bedriftsledere gjør ikke som idrettsledere – å sette de detaljene som gir suksess i fokus. Men det burde de gjøre, ifølge Andersen.

Fokus på ledelsen

Andersen har vært leder for Institutt for ledelse og organisasjon, og dean for doktorgradsprogrammet på Handelshøyskolen BI, hvor han har sin hovedstilling som professor. Han tok doktorgrad ved Stanford University og har publisert en rekke bøker og artikler om ledelse. Nå, mens gullfeberen raser over landet med VM på ski i Oslo, undrer han seg over hvorfor ledere i private og offentlige virksomheter fortsatt ikke er mer bevisste på hvordan de skal få organisasjonene til å lykkes bedre for å nå oppsatte mål. Og at mange sliter med de samme feilene om og om igjen. Innen idretten har de i årevis vært mer bevisst på hva slags ledelse som virker best.

– En sentral faktor bak Norges internasjonale suksess, er at toppidretten utnytter læring på tvers av idretter, i en såkalt klyngeorganisering, sier Andersen.

Fokus på kompetanse

– Olympiatoppen fungerer som et nav i et læringsnettverk. Selv om det daglige utviklingsarbeidet foregår i de enkelte idrettene, styrker et slikt nettverk prestasjonstenkning og kunnskap om systematisk utviklingsarbeid. Olympiatoppen produserer strategisk HR og er egentlig en pioner på kunnskapsbasert ledelse. En ting er at lederne er rekruttert ut fra evne til å skape resultater. En annen at alle lederne har anledning til å lære av hverandre – og gjør det. Det har gitt ledere som formidler beste praksis til utøverne.Dessuten har Olympiatoppen spesialister som bidrar i mange ulike prosjekter. Denne organiseringen har gjennom årene bidratt til en robust og forankret kunnskap om hva som trengs for å utvikle eller trene for å bli best mulig. Et viktig poeng er at HR er integrert i linjen – noe som vanligvis mangler i næringsvirksomheter, påpeker han.

Fokus på prosesser

Det er dessuten mange flere forskjeller mellom private og offentlige virksomheter og den prestasjonsledelsen idretten gir.

– Næringslivsledere fokuserer gjerne på sluttresultatet, ofte uten å gå i detalj omkring hvert enkelt element som skal virke sammen mot måloppnåelse. I idretten tar man vare på det som virker, og hvis resultat uteblir til tross for at alt er gjort for å sikre at de forhold som virker blir tatt vare på, fortar man en systematisk utprøving og testing. Det kan være alt fra styrking av små muskelgrupper og treningsmetoder hentet fra andre idrettsgrener til coaching. Alle detaljer blir vurdert. I næringslivet får slik læring ofte for lite oppmerksomhet, sier Andersen.

Fokus på forbedring

Der er fokuset på om målet ble nådd. Om det ble gull. Hvis det ikke ble gull, og heller ikke sølv eller bronse, vil i altfor mange tilfeller kunnskapen om hva som virker ikke tatt vare på og brukt for å sikre bedre resultat neste gang.

– Heller ikke å trene på å rette det som ble feil, er det ikke full tradisjon for i idretten heller. Også idretten har hatt noe å lære om trening: En vandrehistorie forteller at fiolinisten Arve Tellefsen så på Nils Arne Eggen som trente Rosenborg i corner. En spiller skulle sende ballen mot en annen som skulle nikke den i mål. Men den som tok corneren bommet på hodespilleren og hodespilleren bommet på målet. Tellefsen bemerket da at de ikke trente, men spilte. Når han trente, var det på enkelte vanskelige passasjer og grep i et stykke han skulle fremføre – ikke hele partiet, forteller han.

Fokus på informasjon

– Altså burde treningen være at den som slår hjørnespark trener på å treffe et punkt – som i spillet skal være hodespilleren. Og hodespilleren skal trene på å nikke inn i rett høyde og retning. Og så videre. Helheten brytes ned til enkeltdeler som – når de beherskes – gjør sjansene for å lykkes bedre. Det høres kanskje logisk ut, men det praktiseres dessverre i for liten grad i næringslivet, sier professoren.

Kommunikasjon er en nøkkelfaktor for deling av informasjon og erfaringer. Idretten fotfølger prosessen der næringslivet for ofte tillater seg å gjøre samme feil flere ganger – og kanskje aldri trener på ikke å gjøre feil. Det tredje ankepunktet hans er at næringslivsledere i for liten grad ser betydningen av å styrke samhandling for å nå de oppsatte mål.

Fokus på prioritering

– Samhandling innebærer at de ulike delene av organisasjonen kan berike hverandre og sammen bli bedre. Det betyr at lederne kan utnytte det mangfoldet av informasjon og innfallsvinkler en organisasjon kan stille opp med. Erfaringsoverføring, med andre ord, sier Andersen, og viser til at toppidrettens ledere har pleiet nær kontakt med ledere i privat og offentlig sektor, blant annet finansnæringen, olje og industri. Dessuten legger han vekt på at sosiale relasjoner blir knyttet og utviklet – for kompetanse er et kollektivt fenomen. Og det må være et trykk på læring.

Det er viktig å kunne bryte ned prosesser og utvikle forventninger om delprosesser samtidig som ledelsen gjør det den sier den skal gjøre. Altså å kunne gå fra ord til handling.

Fokus på evaluering

Prosessene må evalueres hele tiden, og forventningene bør testes. Lederne må hele veien være åpne for å korrigere. Videre understreker Andersen at å arbeide med målprosesser er viktig for forankre målene i organisasjonen og hos hver enkelt. Forankringen skjer gjennom medbestemmelse og medansvar. Målforståelse utvikles gjennom involvering. I idretten settes det hovedmål og delmål, lagmål, lagdelsmål og individuelle mål. Det må selvsagt være en sammenheng mellom resultatmål for laget og hver enkelt deltakers treningsmål og utviklingsmål – det vil si de aggregerte mål – for at man skal kunne si at målprosessen er forankret. Alt dette er nødvendig for å lykkes i næringslivet, mener professor Andersen, slik det har vært viktig for at norsk toppidrett har greid å hevde seg internasjonalt.

Fokus for fremtiden

For de medaljene norske utøvere skal ta i den kommende uken vil ikke være et resultat av flaks eller tilfeldigheter, av flere talenter eller at Norge har et naturlig fortrinn med lang vinter og mye snø. Eller nasjonalfølelse. Eller noe av annet av det mange mener er forklaringen på norske triumfer i vinteridretten.

– Nei, forklaringen på den norske suksessen i idrett er den ledelses- og organisasjonsmodellen som idretten har valgt. Det er nøkkelen til suksess. Folk har ofte ulike forklaringer, men slike forhold spiller en avgjørende rolle. I det ligger også en stor overføringsverdi til ledere i næringslivet og i alle virksomheter som skal oppnå resultater. Det idretten har gjort riktig bør være viktig for dem å undersøke nærmere. Og det er viktig at det ikke bare blir ord, men at det blir omsatt til handling, sier Svein S. Andersen.