Ikke ulovlig å nekte tyrkere å drive valgkamp

Det er ikke nytt at politikere besøker et annet land for å drive valgkamp blant «egne immigranter». Carl I. Hagen var flere ganger i Spania for å drive valgkamp for Frp blant eksilnordmennene i Sør-Spania. Et år var også Jens Stoltenberg på stemmefikse i dette miljøet. Og fra presidentvalgkampen i USA husker vi at både Republicans Abroad og Democrats Abroad var heftig tilstede i debatten om Trump eller Clinton.

Tyrkisk folkeavstemning

Men tyrkernes ønske om å drive valgkamp i Tyskland og Nederland i forkant av den kommende folkeavstemning, er like vel noe helt nytt – fordi tyrkisk politikk er tett knyttet til forholdet til både EU og andre stormakter. For her er det storpolitikk inne i bildet. Folkeavstemningen handler i bunn og grunn om at Tyrkias sterke mann Recep Tayyip Erdoğan skal få muligheten til å redusere parlamentets makt, og gjøre seg selv enda sterkere.

Det liker man dårlig i EU. Legg til at det er valg i Nederland denne uken, der innvandringsfiendtlige Geert Wilders ligger an til å gjøre et brakvalg – og et besøk av en tyrkisk «islamist-politiker» blir plutselig svært delikat.

Tyrkere bosatt i andre europeiske land har lov til å delta i folkeavstemningen. Det er derfor flere tyrkiske ministre og andre toppolitikere reiser rundt og driver valgkamp i land i Europa som har en stor tyrkisk befolkning. I tillegg til Nederland har også Tyskland, Østerrike og Sveits nektet tyrkiske toppolitikere å delta på politiske møter.

Internasjonal lov

Ifølge internasjonal lov er det ikke noe som forbyr et land å nekte utenlandske politikere å drive valgkamp

– Det er opp til vertsland å lage lover og regler for politisk aktivitet, og avsenderland er bundet til å følge disse reglene, sier seniorforsker Halvard Leira ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), til Dagens Perspektiv. Leira er en av landets fremste eksperter på diplomati og internasjonale konvensjoner.

Med andre ord: I Nederland og Tyskland kan man nekte tyrkere å drive valgkamp.

– Men det er jo på den annen side ikke noe forbud mot det heller, påpeker Leira.

Det er med andre ord opp til det enkelte land selv å bestemme hvordan man skal forholde seg til en slik situasjon.

– Ingen i Norge mente vel det var feil at Carl I Hagen og Jens Stoltenberg holdt valgtaler i Spania, påpeker Leira. Men diplomatiet er mer komplisert enn som så. Hendelsen i Rotterdam, dreide seg om at den tyrkiske familieministeren ble nektet adgang til det tyrkiske konsulatet for å holde et valgmøte der.

– I utgangspunktet er jo konsulatet i Rotterdam tyrkisk eiendom. Og konsulatet er «ukrenkelig», sier Leira. Nederlenderne nektet familieministeren adgang. De gikk ikke inn i konsulatet.

Det blir litt mer tricky når konsulatet er inne i bildet. Det er jo en del av det tyrkiske statsapparatet, som her brukes til å fremme ett syn i forbindelse med et valg.

– Det er ikke sikkert det vil være like greit her hjemme om Siv Jensen ber det norske konsulatet i Torrevieja å legge til rette for et Frp-møte der i sommer, sier Leira.

Ingen ny «trend»

Det er det geopolitiske spillet rundt Tyrkia, og de nasjonale spenningene rundt valget i Nederland, har gjort denne saken stor. Halvard Leira tror ikke vi ser begynnelsen på en ny trend, der utenlandske politikere reiser rundt og driver valgkamp blant immigranter i ulike land.

– For det første er det ikke mange land dette vil være aktuelt for. Det er vel i realiteten kun Tyrkia der det fortsatt er en viss form for demokrati, og der tyrkere som bor i utlandet har stemmerett, sier Leira.

Han peker på at innvandrergrupper gjerne kommer fra land der det ikke er demokrati, og at de fleste immigranter er motstandere av det hemmelige regimet.

– For det første er det ikke mange land dette vil være aktuelt for, sier Leira. Han peker på at innvandrergrupper gjerne kommer fra land der det ikke er demokrati, og at mange immigranter er motstandere av det hjemlige regimet.

Det er tre typer immigranter som er særlig modne for stemmefiske hjemmefra, ifølge Leira. Det er «klimaflyktninger» fra nord som har flyttet til Sør-Europa – skandinaver og engelskmenn i Spania og Frankrike. Videre er det arbeidsmigranter fra Øst- og Sentral-Europa i Vest-Europa. Og endelig har vi flyktninger og innvandrere fra Asia og Afrika i Vest-Europa og Nord-Amerika. Og blant disse er tyrkere blant de relativt få som kan utgjøre en viktig velgergruppe for de hjemlige politikerne, mener Leira.

– Vil vi se mer av dette i tiden som kommer. Også i Norge?

– Vi er i en svært spesiell situasjon akkurat nå. Jeg tviler på at dette vil bli en ny trend, for å si det sånn. Og når det gjelder jussen i dette, så er det lettere for Norge innenfor internasjonal lov å nekte utenlandske politikere å drive valgkamp her, enn å skyte ulv.