– IKT-utviklingen er satt 6 til 8 år tilbake

Ledergruppen i Helse Sør-Øst (HSØ) har sittet i møter til langt på natt i det siste. De har nok å snakke om.

I tillegg til frafallet av sykehusdirektører de siste månedene har man nylig fått oversendt et svært detaljert tildelingsbrev fra Helseminister Bent Høie.

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum har skapt mye støy rundt at 5 av 8 HSØ-direktører holder til på Grev Wedels Plass i Oslo, mens hovedkontoret egentlig skal holde til på Hamar.

Likevel blir det aller vanskeligst å løse opp i en voksende IKT-floke.

IKT-problemene tårner seg opp

Bakgrunnen er den såkalte infrastrukturskandalen hvor sensitive norske pasientopplysninger var tilgjengelig for utenlandske utviklere.

I det siste har man også støtt på nye problemer knyttet til regional røntgenløsning, det såkalte RIS/PACS som har ridd HSØ i en årrekke.

På toppen av dette kommer mangelen på nasjonal enighet om datasystemer for pasientjournaler. Lenge lå norskutviklede DIPS an til å ble enerådende i Norge. Men i 2016 valgte Helse Midt å sende ut et eget anbud.

Nå varsler hovedtillitsvalgt ved OUS, Aasmund Bredeli om at IKT-satsingen er satt 6 til 8 år tilbake i tid som følge av utsettelsen i det regionale programmet for digital fornying hvor flere av disse prosessene skal styres.

– Det er investert enorme summer i bindende avtaler på systemer som ikke er brukbare samtidig som det må planlegges for anskaffes nye systemer, sier Bredeli og utdyper:

– Det er summen av infrastrukturskandalen pluss de store problemene som har kommet frem de siste månedene knyttet til fornyelse bildebehandlingssystemer og DIPS, som har satt oss mange år tilbake.

Hele IT-teamet forsvant

IKT har alltid vært krevende i helsevesenet, men situasjonen eskalerte i fjor da NRK avdekket at utenlandske arbeidere har hatt tilgang til sensitiv pasientinformasjon i HSØ. En påfølgende granskningsrapport utført av PWC konkluderte med gjennomgående mangel på kontroll.

Skandalen førte til store rokkeringer. IT-direktør i HSØ, Thomas Bagley, gikk av og gikk også ut av styret i helsevesenets felles senter for drift av IKT, Sykehuspartner. Hans høyre hånd Andreas Brunvoll fulgte med i dragsuget. Også toppsjefen i Sykehuspartner, Mariann Horness sluttet i sin stilling.

Utluftingen nådde også styret. Mangeårig styremedlem i HSØ med særlig innflytelse på teknologiutviklingen, Steinar Marthinsen, gikk beleilig av med pensjon. Marthinsen blir av mange omtalt som den i helse-Norge som i størst grad har representert den gamle tanken om at IKT-prosjekter må være store og styrt fra toppen.

For å hindre en total kollaps ble daværende konserndirektør i HSØ, Atle Brynestad, fritatt fra alle tidligere oppgaver og gitt ansvaret for IKT-prosjektene i regionen.

Også Bagley jobber fortsatt med helse-IKT i en nyopprettet stilling som viseadministrerende direktør i Norsk Helsenett.

Men ingen av de nye medlemmene i HSØs styre, hvor superbyråkrat og tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem nå er satt inn som styreleder, har utstrakt erfaring med IKT-prosjekter.

Samtidig haster det med å få på plass nye folk. Nylig la HSØ ut stillingsannonsen hvor de søker etter ny direktør for teknologi og e-Helse som skal rapportere til Brynestad.

Den som ansettes i stillingen som ved siden av Lofthus egen må være en av de mest krevende i landet for tiden, får blant annet det overordnete ansvaret for utvikling og prioritering av regionale IKT-fellestjenester og regionale IKT-anskaffelser.

Stor mulighet for å tenke nytt

– Det er store utfordringer på dette feltet nå, men jeg tror dette er en unik mulighet til å ta et annet grep. Dette kan snus til noe som fungerer.

Det sier UiO-professor i digitalisering og entreprenørskap og ekspert på IKT i helsevesenet Margunn Aanestad.

Hun mener man i helsevesenet har fulgt en gammeldags tilnærming i IKT-utviklingen.

– Metoden har ofte vært toppstyrt og involvert store prosesser. Det er blitt for komplekst, sier hun.

I egen forskning ved institutt for informatikk har hun og flere kollegaer dokumentert hvordan store ambisiøse prosjekter feiler.

Samtidig viser forskningen at sjansen for å lykkes er mye større dersom prosjektene forsøker å løse konkrete problemer og går over kortere tidsperioder.

Det er ikke så rart at man alltid har jaget de store prosjektene i helsevesenet. Systemer som harmonerer og følger de samme standardene, er mer effektive, og de er enklere å hente ut data fra, noe man er blitt stadig mer opptatt av i helsevesenet.

Dessuten kan de ha sikkerhetsmessige fordeler. Det er ikke mange som forventer at det vil bli mindre hacking i tiden fremover.

Men det hjelper lite at store systemer har disse fordelene når prosjektene stopper opp før de er ferdige.

Smidig utvikling

Aanestad tror nye koster i helsevesenet må få mulighet til å følge metodikken rundt smidig, eller agile, styringsprinsipper:

– Nå må man se etter folk som er oppdaterte på den siste tenkningen rundt styring av teknologiprosjekter, sier hun.

Samtidig tror hun man må finne noen som kjenner helsesektoren med sin spesielle kompleksitet.

– Generelt ser vi at det er for lite IT-kompetanse i styrene. Dermed delegeres mange viktig oppgaver og ansvar nedover og man mister det viktige strategiske fokuset, sier hun.

Maktesløst direktorat

Frustrasjonen i sektoren er økende. Flere har reist kritikk mot Direktoratet for e-helse som de anklager for å ha midlertidig gitt opp målet om å få helsevesenets IKT-systemer til å snakke bedre sammen de siste årene.

Direktoratet som ble opprettet for to år siden får å dekke behovet for sterkere nasjonal styring og bedre organisering av IKT-feltet hadde 306 ansatte ved inngangen til fjoråret og ble bevilget om lag 670 millioner kroner for 2018.

Å få kommunene og fastlegenes datasystemer til å snakke godt med regionenes systemer var et av hovedmålene til direktør i direktoratet, Christine Bergland.

Men da Helse Midt droppet DIPS, måtte prioriteringene endres drastisk.

I Direktoratets nye veikart for Én innbygger - én journal heter det nå at målet skal realiseres gjennom tre strategiske tiltak:

1) Etablering av Helseplattformen i region Midt-Norge

2) Videreutvikling av eksisterende løsninger i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst

3) Etablering av en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste for kommunene utenfor Midt-Norge

Man skal altså la trønderne gjøre som de vil, og bygge videre på det som de andre allerede har gjort. Og det er DIPS. Et system som blir omtalt av hovedtillitsvalgt Aasmund Bredeli som lite fremtidsrettet, men som er innført ved et flertall av sykehusene allerede.

Professor Aanestad peker på at direktoratet står i en vanskelig situasjon så lenge de ikke har styringsmyndighet over de regionale helseforetakene.

Hun ser for seg at det vil bli bedre samordning mellom direktoratet og RHFene på sikt.

Venter på Helse Midt

I mens må alle vente og se hva som skjer i anbudsprosessen i Helse Midt. Det er på ingen måte gitt at resultatet der blir bedre enn det man har andre steder. Nok en gang er det snakk om å satse på systemer som har store innslag av standardisering og som skal forsøke å løse alle problemer fra toppen.

En av de to som gjenstår i anbudsrunden er allerede innført på Skjælland i Danmark og det har allerede ført til mye bråk blant klinikerne.

Suksess i Østfold

Men det finnes også en annen tilnærming. Den har man forsøkt med stor suksess ved Sykehuset i Østfold. Her hadde man frier tøyler når sykehuset ble bygget for noen år siden.

Nå er de i full gang med å planlegge innføringen av regional standard av elektronisk pasientjournal på sykehuset. Beslutningen innebærer at alle sykehusene i regionen etter plan vil være på samme standard av DIPS i løpet av ett års tid.

– I Østfold har de lykkes mye bedre med fungerende IT-landskap. Veien fremover er å tenke litt mindre ambisiøst og søke lettvektsintegrasjon og ikke total standardisering, sier Aanestad.