Inflasjon i kontrollhøringer

SV, KrF, Venstre og Miljøpartiet De grønne står fram i Dagbladet i dag og sier de er lei av at selskap med norske eierinteresser kobles til beskyldninger om korrupsjon og ukultur. De er ikke alene. Martin Kolberg (Ap) og Per Olaf Lundteigen (Sp) har sagt det samme tidligere. Frp og Høyre ligger på samme linje.

Nå vil de ha en bred høring om anti-korrupsjonsarbeid basert på Vimpelcom-saken, DNBs konti i skatteparadiser, Statoils engasjement i Angola og salg av militært materiell til Nigeria.

– Nesten alle de største norske selskapene som staten er deleier i, har havnet i alvorlige saker i land med enorme korrupsjonsproblemer. Det vi sitter igjen med nå, er at ingen vet noe, og ingen har gjort noe feil. Slik kan vi ikke ha det, sier Bård Vegar Solhjell (SV) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité til Dagbladet.

SV, Venstre, KrF og MDG vil ha en åpen høring over to, tre dager med eksperter, forskere, statsråder og selskaper. Tre hovedspørsmål vil stå sentralt: Er oppfølginga av vedtatte regelverk fra staten god nok? Er kravene til styrenes praksis god nok? Er det sider ved norske lover og regler som bør forbedres?

– Stortinget er tydelig på at norske selskap ikke skal være involvert i korrupsjon, men her har vi en rekke saker der statseide norske selskaper har havnet i mulige korrupsjonssituasjoner uten at staten som eier har skjønt det. Det er media, ikke eieren som har fått det på bordet, og da er det kontrollkomiteens ansvar å spørre hvorfor ikke staten som eier har tilstrekkelig kontroll, sier Rasmus Hansson.

Håpløst utgangspunkt

Dette er et håpløst utgangspunkt for en høring. Når mediene avslører korrupsjon, skyldes det at noen kilder vil fortelle. De tar ikke en telefon til Monica Mæland, men snakker med en journalist som gir dem kildevern og full anonymitet.

Å arrangere en generell korrupsjonshøring er ingen god ide. Selv om sakene har noen felles trekk, er de for forskjellige til at man dra tjenlige sammenlikninger. Stortinget vil ikke få fram noe vesentlig i en slik generell høring som de ikke har fått fram da sakene ble behandlet i komiteen.

9-10 juni holdes antikorrupsjonskonferansen i Oslo.«Årets program tar for seg den seneste nasjonale og internasjonale utviklingen med et norgespanel ledet av ØKOKRIM og et internasjonalt ekspertpanel som tar pulsen på de mest aktuelle globale sakene. Konferansen samler eksperter som skal se nærmere på nye regulatoriske tiltak og byr også på et spesialpanel bestående av sentrale compliance-ansvarlige som drøfter vesentlige utfordringer og tiltak», heter det i invitasjonen.

Framfor å arrangere høring burde Kontrollkomiteen delta på denne konferansen.

Høringene som Kontrollkomitéen arrangerer, får unektelig karakter av at noen kalles inn på teppet for å forklare seg. Denne arbeidsmåten kommer det fint lite ut av. Komiteen er først og fremst et arnested for politisk spill. Flere av høringene preges dessuten av at komiteen har mistet av syne formålet med virksomheten.

Komitéen har forhåpentligvis lært at de ikke har noen muligheter for å komme til bunns i hva som har skjedd i Vimpelcom. Denne saken bør ikke komiteen bruke mer tid på. Komitéen trenger ikke konkludere med at de rotet seg bort i en etterforskning de ikke har noe med. Det får holde at de legger inn årene og flyter til land.

Det er ingen styremedlemmer eller daglige ledere i selskaper der staten er inne på eiersiden som vil si noe annet enn at de har null toleranse for korrupsjon. Hvis det er mistanker om det, er det en sak for politiet, ikke politikerne. Loven om korrupsjon er klare nok. Styremedlemmene vet hvilket ansvar de har.

Feie for egen dør

Politikerne er i ferd med å gjøre korrupsjon i statlige selskaper til et større problem enn det er. Stortinget burde være mer opptatt av å feie for egen dør. Hvorfor har de ikke innkalt til høring om bruken av glattceller som bryter med menneskerettighetene? Arbeidstidsbestemmelsene brytes over en lav sko i sykehusene. Anbudsreglementet brytes til stadighet i stat og kommune. Listen over lovbrudd i offentlig regi er lang.

Dette burde få komiteen til å tenke at det faktisk kan skje at selskaper der staten er inne på eiersiden, kan begå feil som ledelsen faktisk anstrenger seg for å unngå.

Hvis Stortinget vil ha garantier for at ikke korrupsjon skal skje, bør de bestemmes seg for at statens selskaper ikke skal operere i land med mye korrupsjon. Hans Fredrik Grøvan (KrF) stiller i de minste spørsmålet.

– Det kan være at stortingets retningslinjer bør presiseres, blant annet om det er land vi bør unngå å investere i på grunn av korrupsjonskultur. Blant annet Angola ligger høyt på korrupsjonslistene, og da må man spørre seg hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for å gå inn i et slikt land. Det vil ikke være unaturlig at dette temaet får en større fokus også i eierskapsmeldingen, sier Grøvan.

Dette blir det neppe noen endring på, ikke mer enn «prat» i eierskapsmeldingen. Det er godt med penger å tjene i land med stor korrupsjon. Derfor vil statens selskaper utnytte de mulighetene de ser. Et flertall av politikerne vil ikke stanse dem av frykt for at det skjer noen kritikkverdig en gang i blant. Det kan de leve med, når de tenker seg om.