– Ingen god måte å styre et land på

Det kom nok ikke som en overraskelse at regjeringen varsler fortsatt effektivisering i statlig sektor gjennom sin kontroversielle avbyråkratisering- og effektiviseringsreform, den såkalte ABE-reformen.

Likevel er reaksjonene sterke blant fagforeningslederne Dagens Perspektiv har snakket med.

• LES MER | ABE-refomen viderføres i 2019

– Samfunnsinstitusjoner på sparebluss

– Jeg er skuffet over at regjeringen viderefører ostehøvelkuttene. Med ostehøvelkutt overlater regjeringen mye av ansvaret for framtidens samfunn til statens direktørers årlige budsjettprioriteringer. Det er ingen god måte å styre et land på, sier leder i LO stat, Egil André Aas. Hans forbund organiserer 55.000 av de 166.000 statsansatte som omfattes av ABE-reformen.

– Flere ledere i staten har advart mot følgene av ostehøvelkutt. Kuttene har fått kritikk for å være en enkel måte for politikerne å slippe unna vanskelige valg. Å kutte milliarder med ostehøvel vil gi oss dårligere og dyrere tjenester i framtida, sier Aas, som mener kuttene «rammer blindt».

– Kuttene bidrar til at viktige samfunnsinstitusjoner går på sparebluss. De rammer tjenester til innbyggerne og de rammer bredt. Fra eksempelvis lengre saksbehandlingstid i domstolene til viktige samfunnsaktiviteter i Nav.

Egil André Aas påpeker at han ikke er mot effektivisering.

– Alle ønsker seg en effektiv offentlig sektor, og det er fullt mulig å spare penger. Men da må vi investere i, ikke forsinke, store digitaliseringsprosesser. Vi må også organisere smartere. For å få til det, trenger vi politikere som tør å ta de vanskelige valgene, og ikke pålegger flate kutt og svekker alle tjenester like mye, sier LO stat-lederen.

Ond sirkel

For de ansatte kan kuttene føre til til dårligere arbeidsforhold, mener Aas.

– Ansatte opplever ostehøvelkuttene som ensidig bruk av pisk. Det er ikke noen gulrøtter her. Det er ingen positive insentiv for å drive fram gode og smarte løsninger.

– Resultatet blir at man «sparer seg til fant». Løsningene for å nå innsparingskravene blir for eksempel å la stillinger stå ubesatt. Som igjen vil medføre mer arbeid på de som er igjen, og i verste fall sykemeldinger som en konsekvens. Det er en ond sirkel, og de negative følgene bare vil bli forsterka for hvert år kuttene kommer, sier Egil André Aas.

Anders Kvam, som leder Akademikerne stat, ser heller ikke med blide øyne på at ABE-reformen nå videreføres:

– Jeg mener ABE-reformen verken er en målrettet eller god måte å effektivisere i staten på. Jeg vil være skuffet, men ikke overrasket om det ligger inne også i neste års statsbudsjett ettersom det dessverre har vært både regjeringens og Stortingets syn de siste årene, sier Kvam.

– Uredelig

Folkehelseinstituttet (FHI) er en av de statlige virksomhetene som har fått føle konsekvensene på kroppen. I flere artikler i Dagens Perspektiv har ansatte og ledelsen ved FHI påpekt de negative konsekvensene av regjeringens effektiviserings-iver. I tillegg til kutt gjennom ABE-reformen har FHI i tillegg slitt med overgangen til en såkalt konsernmodell for helseforvaltningen.

Marc Gayorfar, som er hovedtillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag (NTL) ved Folkehelseinstituttet, mener ABE-reformen er «uredelig».

– At ABE-reformen videreføres også i 2019 er selvsagt veldig uheldig. Det er regjeringens uredelige måte å pynte statsbudsjettet på, slik at det er mer salgbart for andre partier som gjerne vil ha mer penger til sine kjernesaker, sier Gayorfar.

– Reformen fører kun til uheldige konsekvenser for de som rammes av kuttene.

– I mindre virksomheter fører det rett og slett til at ansatte må gå. I større virksomheter fører det i beste fall til mindre handlingsrom, i form at av man må stramme inn på nødvendige investeringer og rekruttering, mener NTL-representanten.

Gayorfar mener regjeringen gir med den ene hånda og tar inn i mer enn fullt monn med den andre.

– Regjeringen framstiller seg selv som raus i tilfeller der de med ene hånden bevilger penger til noen satsingsområder, mens de i praksis har tatt de samme pengene tilbake gjennom ABE-kuttet, sier han, og bruker politiet som eksempel:

– I fjor bevilget regjeringen 100 millioner til politidistriktene, mens politiet samtidig ble påført 130 millioner i ABE-kutt samme år. Det er i realiteten en uredelig fremstilling av satsingsområder og prioriteringer som ikke er reelle.

Rovdrift på ansatte

Også Kriminalomsorgen mener å ha blitt rammet hardt av de tidligere års ABE-reform-kutt.

Forbundsleder Asle Aase i Norsk fengsels- og friomsorgsforbund (NFF) uttalte nylig til Dagens Perspektiv at han frykter at ABE-reformen blir videreført i 2019. Noe han tror vi få svært negative konsekvenser.

– Mine folk sier til meg at de ikke lenger har tid til å gjøre den jobben de er satt til. Konsekvensene av reformen for oss er at vi er færre ansatte på jobb. Så enkelt er det, sa Aase for et par uker siden.

I dag er hans mistanker bekreftet.

– Regjeringen bedriver rovdrift på de ansatte i Kriminalomsorgen når de på nytt kommer med et ABE-kutt som direkte kommer til å ramme knallhardt i førstelinjetjenesten. Kuttene setter press på ansattes arbeidsplasser og tvinger arbeidsgiverne til å komme opp med løsninger som ingen er tjent med, sier Aase.

– Konsekvensene er færre folk på jobb, enda mindre rehabiliterende arbeid, færre folk ute i avdelingene i fengslene og en tøffere hverdag for de som arbeider i fengslene og Friomsorgen, konstaterer han.

– Ansvarlige partier på Stortinget må nå stå opp og vise med handling at de tar på alvor Kriminalomsorgens samfunnsoppdrag, oppfordrer Asle Aase.