– Ingen teknologibransje uten teknologer

Utsagnet er et svar til Anna Kirahs mening om at det er for mange teknologer i teknologibransjen. Designantropologen som har jobbet i teknologibransjen i 25 år mener at Norge holder til i steinalderen når det gjelder rekrutteringen av for eksempel samfunnsvitere til teknologibransjen. Samfunnsvitere og humanister er bare to av faggruppene hun mener bør kunne konkurrere om de samme stillingene som en teknolog i dag sitter på.

– Hun har gode poenger. Samfunnsforståelse, design og kompetanse om hvordan teknologi virker i samfunnet er helt avgjørende for teknologibransjen, og vi må tenke bredere i kompetansetilgangen. Men uten teknologer har vi ingen teknologibransje, sier leder for NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter Abelia, Håkon Haugli.

– Norge trenger flere teknologer

En rapport fra 2014, av DAMVAD og Samfunnsøkonomisk analyse, viste at Norge styrer mot kritisk mangel på IKT-kompetanse. I beste fall vil én av fire IKT-stillinger stå ubesatte innen 2030, heter det i rapporten.

– Det er dystre utsikter. Norge trenger en større andel av ferdigutdannede innen teknologifag. Sammenlignet med andre OECD-land utdanner vi i dag alt for få teknologer. Vi har foreslått at det opprettes tusen flere IKT-studieplasser i 2017, men selv om politikerne sier at de vil øke antallet er det fortsatt et langt stykke frem, forteller Haugli.

Teknologi er ikke bare teknologi

Et av hodeargumentene til Anna Kirah er at teknologistillingene burde være fritt beite for mennesker med forskjellige bakgrunner, være det teknologi, samfunnsvitenskap eller humaniora.

Men teknologi er ikke bare teknologibedrifter, motargumenterer Haugli. Teknologi og digitalisering kommer til å endre ganske mye. Det er digitalisering i alle sektorer – både innen utdanning, frivillige organisasjoner og helsesektoren. Og det trengs teknologer i samtlige, mener han.

– Tjenester blir levert på en helt annen måte i dag enn før. Dersom vi ikke investerer i teknologikompetanse kommer vi til å ende opp med en mindre levedyktig IKT-næring. Det vil føre til at færre bedrifter og organisasjoner vil greie å omstille seg til nye markeder og nye modeller. I stedet for å være et land som bare tar i bruk andres teknologi, burde vi ha ambisjoner om å bygge en teknologinæring som skaper både arbeidsplasser og eksport. Det er likevel ikke IKT-bransjen dette først og fremst er et problem for. Uten teknologer og teknologikompetanse, vil norske kommuner, sykehus, skoler og bedrifter i alle andre bransjer etter hvert sakke akterut. Til syvende og sist vil dette gå utover oss alle, som innbyggere, brukere av offentlige tjenester og forbrukere.

Teknologisk påfyll

Haugli er imidlertid enig med Kirah i at vi må ivareta tverrfagligheten. De beste teknologiske løsningene, sier han, utvikles i tverrfaglige fellesskap. Man må forstå behovene til menneskene som skal bruke teknologien. Men det krever et helt annet teknologinærvær enn dagens nivå, mener Haugli. Også hos de ikke-teknologiske utdanningsretningene.

• Les også: Tekna: – Ja takk begge deler

– Profesjonsutdanningene, som sykepleiere og lærere, må også ha teknologi som en del av utdanningsløpet. Tverrfagligheten er ikke godt nok dekket i dag, men det handler om mer enn bare utdanningsbakgrunn. I dag jobber mange med helt andre ting enn det de er utdannet til, og da er vi avhengige av kontinuerlig etter- og videreutdanning i arbeidslivet. Når utløpstiden for kunnskap blir stadig kortere, må vi fornye og videreutvikle kompetansen vår for å møte digitaliseringen, avslutter han.