Innadvente psykopater med en plan vinner valg

De to største politiske overraskelsene i 2016, Donald Trumps valgseier i det amerikanske presidentvalget og britenes folkeavstemning om brexit, gjorde en ting veldig klart. Skal man vinne valg i dag, må man forstå dataanalyse.

Og personlighetsdata er kanskje aller viktigst. Det var med kunnskap om folks personlighet basert på data fra sosiale medier at man var i stand til å plukke de avgjørende velgergruppene og rettet et spesialtilpasset budskap direkte til disse for både Trump og Nei-siden. Det samme har blitt sagt om Boris Johnsons valgskred i 2019.

Men så langt har ingen sett på personligheten til de politiske kandidatene. Kan det tenkes at det en noen personlighetstrekk som gjør det ekstra bra blant velgere?

Det ville forsker Alessandro Nai ved Amsterdam Universitet i Nederland finne ut.

Mørke trekk

Først tok han for seg forskningen på personlighet og ledere.

Et kjent funn herfra er at mørke trekk - som psykopati, ofte er overrepresentert blant ledere på høyt nivå i næringslivet.

Ledere som er sosialt modige og dominerende og som holder hodet kaldt i pressede situasjoner, flyter gjerne til topps. Dette er også typiske karaktertrekk ved psykopater.

«Psykopater er gjerne impulsive, ufølsomme og konfliktsøkende. Psykopati er forbundet med risikabel, voldelig og ofte avvikende sosial adferd, men man skal likevel ikke konkludere med at alle psykopater nødvendigvis blir kriminelle», skriver Nai.

Han viser til annen forskning som har dokumentert at psykopater gjerne blir oppfattet som dyktige, intelligente og sosialt oppegående. At de også har lett for å bli oppfattet som dominerende i grupper, øker sjansen for at de gis lederansvar.

Narsissisme og Machiavellianisme

Før forskeren samlet inn data gjorde han seg også en del tanker om hvilke andre karaktertrekk som kunne tenkes å spille en rolle.

Av de mørke trekkene falt han ned på at narsissisme trolig kunne slå begge veier. Mens narsissisten har en voldsom tro på egne evner - noe som kan være en fordel når man skal overtale andre, eller kaste seg ut i store og vanskelige prosjekter, har han også lett for å bli avslørt og latterliggjort offentlig.

Når han ikke avskriver trekket helt på forhånd, skyldes det forskning fra 2013 som har klassifisert amerikanske presidenter etter graden av narsissisme. Her fant man at mer narsissistiske presidenter gjorde det bedre i valg. Samme studie kunne også avsløre at de grandiost narsissistiske presidentene oftere ble gjenstand for riksrettsprosesser.

Machiavellianisme er et annet mørk trekk ved personligheten. Det er en tendens til å være kynisk, manipulerende og lite prinsipiell. Nai venter at dette trekket vil ha en negativ effekt på valgresultatene - først og fremst fordi disse menneskene som regel ikke lykkes med spillet sitt.

Lyse trekk

Nai så også på de vanlige personligetstrekkene i femfaktormodellen (Big five Inventory).

Utadvendthet er knyttet til karismatisk lederskap. Utadvendte gjør det ofte godt karrieremessig. Åpenbart var dette et trekk man kunne vente ville være en styrke for politikere.

Det forventet han også om medmenneskelighets-fasettene. Varme og positive mennesker blir bedre likt. Selv om det ikke alltid gir kortsiktig gevinst å være medgjørlig og vennlig, har forskning vist at disse menneskene ofte gjør det svært bra på lengre sikt.

Sist forventet Nai at planmessighet ville slå positivt ut for politikere. Evne til å jobbe jevnt og trutt mot et planlagt mål er det som oftest har gitt en pekepinn på senere karriere- og livsutfall. Personer som skårer høyt på planmessighet er gode til å organisere og opptrer ansvarlig.

Resultater

For å teste hypotestene sine, brukte Nai et datasett med personlighetstrekkene til 122 kandidater i 55 valg i 2016 og 2018. I datasettet har over 1000 eksperter bidratt for å stille så korrekte «fjern-diagnoser» på politikernes personlighet som mulig.

Som ventet var planmessighet svært viktig. En økning på et poeng (av fire mulige) i dette trekket i en kandidat, økte utfallet i valget med 7 prosent.

Det er en like sterk effekt som fordelen det er å være den sittende kandidaten i et valg. Regjeringsslitasje er krevende, men i snitt har det vist seg at det er lettere å bli gjenvalgt enn valgt. Åpenhet gir også en signifikant positiv effekt på valgutfall.

Men det å være utadvendt hjalp ikke i det hele tatt. Faktisk ga det færre stemmer i urnene.

«Det er mulig sterk utadvendthet gjør at kandidatene blir oppfattet som mindre seriøse», skriver Nai.

Hypotesen om at varme mennesker blir gode stemmesankere, må også tåle et skudd for bauen. Medmenneskelighet (agreeableness) hadde ingen effekt - hverken negativ eller positiv.

Det hadde heller ikke narsissisme eller machiavellianisme. Men psykopati var signifikant. En økning på et poeng (av fire mulige) i dette trekket i en kandidat, ga 6 prosent ekstra stemmer.

Dataanalysen viste videre at det aller mest effektive en politikere kunne gjøre i disse valgene var å spille på frykt og entusiasme.