Innvandrere deltar mindre i frivillig arbeid

Innvandrerbefolkningen deltar i mindre grad i frivillig arbeid sammenlignet med majoritetsbefolkningen. Det går fram av en ny rapport som oppsummerer forskning om sivilsamfunn og integrering i Norge.

Dårlig økonomi, svake norskkunnskaper, kort botid, uklare forventninger og kompetanse om dugnadskultur er noen av barrierene for innvandreres deltakelse i frivilligheten.

Jo mer som kreves av innsats og jo mer formelt engasjementet er, jo mindre er deltakelsen, viser rapporten. Den er utarbeidet av forskere fra forskningsinstituttet Norce, gjennom Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, på oppdrag for Kunnskapsdepartementet.

Barrierer og muligheter

I forskningslitteraturen finner forskerne flere barrierer for deltakelse og forslag til ulike tiltak for å øke innvandreres deltakelse i frivilligheten.

– Det er blant annet relevant å undersøke potensialet frivillige organisasjoner kan ha når det gjelder språkopplæring, og da også til innvandrere som ikke har rett på språkopplæring fra det offentlige. I tillegg er det viktig å se på ulike muligheter for å redusere kostnader knyttet til deltakelse, sier Norce-forsker Astrid Espegren i en pressemelding.

Varierer mellom grupper

Hvor mye innvandrere engasjerer seg i frivillig arbeid varierer med landbakgrunn. Det er særlig personer med bakgrunn fra Polen som har lav deltakelse.

Kvinner, lavt utdannede, eldre og de som behersker norsk dårlig, har også en lavere sannsynlighet for å delta som frivillig.

Når det gjelder barn av innvandrere, varierer organisasjonsdeltakelsen blant annet etter hvilken verdensdel foreldrene har innvandret fra. Ungdom med foreldre fra Øst-Europa og Asia deltar mindre enn annen ungdom, mens ungdom med foreldre fra Afrika deltar minst like ofte som ungdom uten innvandrerbakgrunn.

– Variasjonen i deltakelse sier mye om hvor heterogen innvandrergruppen er. I tillegg er det viktig å påpeke at lavere deltakelse i sivilsamfunnet også henger sammen med lavere sosioøkonomisk status, sier Espegren.

Med sine egne

Når innvandrere engasjerer seg, er det gjerne i fellesskap og organisasjoner knyttet til kultur og religion. Engasjementet og organisasjonene er ofte mindre formaliserte og har færre bånd til lokale myndigheter og lokalt organisasjonsliv.

Mange deltar i slike fellesskap for å dele kultur og å etablere og vedlikeholde sosiale nettverk med andre med lignende bakgrunn, noe som er spesielt viktig for nye innvandrere i Norge. Dette kan også tjene som plattform for overskridende kontakt med og integrering i storsamfunnet etter hvert, ifølge Norce-rapporten.

Forskerne oppfordrer til å iverksette tiltak for å øke bevisstheten i minoritetsorganisasjoner om den rollen de kan spille som brobyggere mellom ulike aktører i lokalsamfunnet og som et springbrett for videre integrering i samfunnet.

– Formelle koblinger til øvrig foreningsliv og til lokale myndigheter vil kunne styrke deres potensiale til å bidra i utviklingen av det lokalsamfunnet de er en del av, sier Espegren.

Kan gå glipp av viktig informasjon

For en person som er ny i landet, kan frivillig arbeid gi tilgang til kunnskap, arbeidserfaring og sosiale nettverk. Manglende sosiale nettverk kan begrense tilgang til viktig informasjon.

«Dette har vi sett eksempler på under covid-19-pandemien. Det ble tydelig for myndighetene at de igangsatte smittevernstiltakene ikke var målrettet nok da det viste seg at noen grupper av innvandrere var overrepresentert blant smittede og syke med covid-19», skriver Norce i sin omtale av den nye rapporten.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet utlyste derfor tilskuddsmidler til frivillige organisasjoner og innvandrerorganisasjoner over hele landet for å styrke og målrette informasjonsformidlingen til spesielle grupper av innvandrerbefolkningen.

Tanken var at frivillige organisasjoner har kunnskap om lokale utfordringer og kan tilpasse informasjon og tiltak til de ulike gruppenes behov.

Disse erfaringene fra hvordan myndighetene samarbeidet med frivillige vil være viktig i beredskapsplanlegging for framtidige utfordrende situasjoner, ifølge Norce.

– Dette viser at man gjennom bruk av offentlige tilskuddsordninger kan skape nettverk mellom organisasjoner og arenaer for dialog, sier Norce-forsker Astrid Espegren.