Innvandrere fra Afrika og Asia var mer ivrige til å stemme ved årets stortingsvalg

54 prosent av innvandrerne fra Afrika og Asia stemte ved stortingsvalget i høst. Det en økning på 3 prosentpoeng fra valget i 2013, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

For norskfødte med innvandrerforeldre fra samme område steg valgdeltagelsen med 5 prosentpoeng til 54 prosent.

Ved årets stortingsvalg var 6 prosent av de stemmeberettigede innvandrere som har blitt norske statsborgere. De fleste innvandrere med stemmerett er fra Afrika eller Asia, spesielt mange fra Pakistan, Irak, Vietnam og Somalia.

• LES OGSÅ: Valgdeltakelsen i år like høy som i 2013

– Valgdeltakelsen blant innvandrere har samlet sett alltid vært lavere blant innvandrere enn hos personer uten innvandrerbakgrunn. I de to siste stortingsvalgene lå valgdeltakelsen på 80 prosent for nordmenn uten innvandrerbakgrunn. For alle innvandrere med norsk statsborgerskap var valgdeltakelsen 54 prosent i 2013 og 55 prosent i 2017, sier statistikkrådgiver Øyvin Kleven i SSB.

Lavere deltakelse

Valgdeltakelsen blant innvandrere fra Vest-Europa etc. gikk ned fra 74 til 71 prosent. Blant innvandrerne fra østeuropeiske EØS-land gikk valgdeltakelsen opp fra 53 til 54 prosent. Mens valgdeltakelsen blant innvandrere fra Afrika og Asia altså økte fra 51 til 54 prosent.

Valgdeltakelsen er størst blant innvandrerne fra Vest-Europa.

– De fleste innvandrerne med stemmerett i stortingsvalgene kommer imidlertid ikke fra Europa, men fra land i Asia og Afrika. Ser vi på de 15 største landene er valgdeltakelsen høyest for de som har landbakgrunn fra Sri Lanka, 63 prosent av disse stemte, sier Kleven.

• LES OGSÅ: Underviser ferske velgere

Også Pakistan, India, Somalia, Afghanistan og Filipinene ligger rundt 60 prosent valgdeltakelse. Kosovo ligger nederst av de store landene med 36 prosent, men også Tyrkia og Vietnam ligger under 50 prosent.

Den største økningen fra 2013 er hos personer med landbakgrunn fra Irak, Iran og Afghanistan.

Opp hos «andregenerasjon»

Valgdeltakelsen for norskfødte med innvandrerforeldre fra Afrika, Asia etc. økte med 5 prosentpoeng fra 49 prosent i 2013 til 54 prosent i 2017.

– Norskfødte med innvandrerforeldre stemmer i større grad enn innvandrere på samme alder. Men når vi sammenlikner med jevnaldrende med samme utdanningsnivå og samme kjønn, ser vi at etterkommerne av innvandrerne har klart lavere valgdeltakelse, understreker Øyvin Kleven.

• LES OGSÅ: Har meningsmålingene bommet på de unge?

For norskfødte med innvandrerforeldre og norske uten innvandrerforeldre er det den samme tendensen med hensyn til utdanning og kjønn.

– Jo høyere utdanning de har, jo større er også sannsynligheten for at de avgir stemme. Valgdeltakelsen ligger også noen prosentpoeng høyere blant kvinnene, opplyser statistikkrådgiveren.

Valgdeltakelsen blant dem uten innvandrerbakgrunn, i alderen 18–34 år, er lavest blant menn med grunnskoleutdanning (55 prosent). Valgdeltakelsen for norskfødte med innvandrerforeldre blant menn med tilsvarende utdanningsnivå er 47 prosent.