Insektene kommer til en brødskive nær deg

-Med tre milliarder ekstra munner å mette i 2050, har behovet for å forbedre effektiv bruk av land for proteinproduksjon og effektiv utnyttelse av avfall aldri vært større, sier Dr Elaine Fitches, koordinator for EU-prosjektet PROteINSECT til EUs forskningsmagasin Horizon. Forskerne skal kartlegge tilgjengeligheten av og tilgang til tilstrekkelig trygg og næringsrik mat i årene som kommer. Dette ett av fokusområdene forskningsprogrammet, som pågår fra 2014 til 2020.

-Vi har en voksende global befolkning, folk spiser mer og mer kjøtt, og derfor trenger vi å produsere protein mer bærekraftig. Med tre milliarder flere munner å mette i 2050, har behovet for mer effektiv av jord til all type proteinproduksjon og effektiv utnyttelse av avfall aldri vært større, sier hun. Dr Elaine Fitches arbeider til daglig i Food and Environment Research Agency i Storbritannia.

Masse næring

For alle typer insekter og snegler står i dag på menyen til en rekke folkeslag verden over. Stekte gresshopper er en delikatesse i store deler av Afrika, særlig hos ørkenbefolkningen. I Japan er levende larver i fokus under den årlige Hebo-festivalen, i Den sentralafrikanske republikk er de en helt sentral del av menyen. I snitt spiser de 40 larver per dag. I Mexico.spiser de røde Maguey-ormer, som frityrstekes og spisses i tortillas. Eksemplene er utallige, og flere topp-restauranter, som Noma i København, har hatt maur og andre kryp på menyen i flere år.

Globalt antar man at opp til 2 000 insektarter blir regelmessig brukt som menneskemat, særlig i Australasia, Latin-Amerika og Sørøst-Asia. De meste brukte insekter er bier, biller, larver og gresshopper.

Forskerne i EU planlegger nå å gjennomføre feltforsøk av fluelarver som et proteinrikt supplement til dyrefôr laget av korn og mais. Husfluer kan konvertere gjødsel til protein raskere enn de fleste andre insekter, og de er allerede til stede over hele verden. De skal derfor blant annet se på hvordan man kan produsere og behandle dem slik at de blir trygg mat for svin og fjørfe. Det samme gjøres med larver. De skal også brukes i dyrefor til griser og kyllinger. En undersøkelse i regi av EU slår fast at over 70% av folk ville være villige til å spise kylling, fisk eller svinekjøtt fra dyr fôret med et insekt-basert kosthold. Insekter er allerede brukt til å mate dyrene i Afrika og Kina, og prosjektet håper å generere data som kan brukes av politikerne å bestemme om du vil tillate bønder å bruke fluelarver som fôr i EU. For øyeblikket er bruken av insekt protein i dyrefôr forbudt i henhold til EUs regelverk.

Ifølge en 2013 rapport fra FN-organisasjonen Food and Agriculture Organization (FAO), blir insekter nå ansett som næringsrik og miljøvennlig mat.

Mindre rødt kjøtt

Dagens globale kjøttproduksjon står for rundt 14,5% av de globale klimagassutslippene, ifølge en andre FAO rapport. Det sterkt økende konsumet av rødt kjøtt i Den vestlige verden ansees både å være et problem for folkehelsen og miljøet.

Insekter, larver og maur står foreløpig ikke på menyen til andre enn noen insektsforskere, som Geir Søli, entomolog, eller insektforsker, ved Naturhistorisk museum i Oslo. I Norge er det over 17 000 kjente insektarter, og det kan tenkes at noen er giftige for oss selv om de ikke ser giftige ut.

- Hvis du vil spise insekter kan det derfor være lurt å skaffe deg en insektbok, sier Søli til forskning.no. - I tillegg lønner det seg å vite hva du spisern.

I Norge mener han det er mest delikat å spise plantespiserne fra insektverdenen, for eksempel gresshopper, selv om de er små sammenlignet med dem man finner i tropiske strøk. Ut over det synes han ikke det er så stor forskjell på å spise en gresshoppe og å spise en reke. Han mener aversjonen mot gresshopper er tillært. I artikkelen på forskning.no lister han opp følgende spiselige norske insekter og larver:

• Gresshopper
• Maur
• Skarabider, for eksempel gullbasser og nesehornbiller
• Larver av skarabider
• Larver av bier
• Sommerfugllarver, men obs; de hårete kan være giftige
• Krattsnegler og hagesnegler

Hverken Folkehelseinstituttet eller Mattilsynet har noen nasjonale råd når det gjelder insektspising, men det betyr ikke at det ikke finnes farer på naturmenyen. Ifølge Søli finnes det noen giftige insekter her i Norge, og giften vil gjøre at de smaker ille. Noe er også farligere, som Bloddråpesvermere, som inneholder giften cyanid. De giftige insektene er ofte lette å se, fordi de har sterke farger.