Inspirerende industrifokus

Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri. Les flere av hans synspunkter her.

SYNSPUNKT: Det var skjellsettende viktig at Regjeringen tidligere i vår presenterte Industrimeldingen. Med nye og djerve visjoner for industrien i Norge. Med en tydelig uttalt «aktiv industripolitikk» som norm­givende krav for det som industripolitikken skal tuftes på. Nesten like viktig var det at næringskomiteen på Stortinget nå i juni leverte en (stort sett) samlet innstilling, der industrisatsingen understrekes og følges opp.

Hva betyr dette for industrien? For det første betyr det at industrien nå er blitt gjenstand for stor og fornyet interesse. Den forrige, norske Industrimeldingen kom i 1981. For det annet betyr meldingen bred, politisk anerkjennelse. Stortinget sier rett ut at industrien verdsettes. «Industri» er blitt et positivt ladet begrep. Industri er noe mange gjerne vil forbindes med. Vi snakker for eksempel om «oljeindustrien». De mest fremtidsrettede havbruksselskapene vil gjerne «industrialiseres». Leser man Næringskomiteens innstilling om Industrimeldingen, er konklusjonen for øvrig også at det nå er bred politisk enighet om å føre en aktiv industripolitikk.

At brede flertall ser sammenhengen mellom fremtidig verdiskaping og fremtidens velferd, er i seg selv viktig. CO2-kompensasjonsordningen er sikret også etter 2020. Design- og merkevareindustrien er anerkjent i meldingen. Den viser også stor oppslutning om Norsk Katapult, samtidig som Enovas rolle som sentralt virkemiddel for industrien, understrekes. Industrimeldingen varsler en ny ordning for lånegaranti for investeringer med eksportformål, noe Norsk Industri har tatt initiativ til. Stortinget sier også at man ønsker en egen stortingsmelding om den stadig viktigere helseindustrien her til lands. Og – man har fått med seg at et av Norges viktigste konkurransefortrinn er fornybar kraft. Da kan ikke et finansielt instrument som Opprinnelsesgarantiene bidra til forvirring rundt dette. Norsk kraft er ren og fornybar. Punktum.

Konkrete resultater

Industri er i utgangspunktet å betrakte som noe som er effektivt, noe som gir konkrete resultater (produkter) når man gjennomfører visse prosesser. Borregaard bruker en ganske råtten trestamme som utgangspunkt for sitt store produktspekter. Når Kleven eller Ulstein eller Vard bygger skip, vet de hvilke innsatsfaktorer som kreves. Når Hydro produserer aluminium, skjer det på mest mulig energieffektiv vis. Kloke hoder og ny teknologi er en kombinasjon som «flytter fjell» i de aller fleste bransjer, også hva angår klima og miljø. Du vinner ikke markedsandeler globalt om du produserer for kostbart. Den regjeringsnedsatte Produktivitetskommisjonen er veldig tydelig på at industrien er annerledes; de sier rett ut at den eneste sektor i Norge som omstiller seg effektivt, er eksportindustrien. Hvorfor? Først og fremst fordi de må. De konkurrerer i et globalt marked.

Oljeprisen har falt dramatisk. Men olje-Norge leverer fortsatt! I Norsk Industri ser vi ikke noen motsetning mellom et fortsatt aktivt og dynamisk olje-Norge og et industri-Norge som produserer mer og mer verdiskaping. Det er nå gjort 77 nye funn i Nordsjøen og Barentshavet. Til sammen inneholder disse funnene mer olje enn hele Johan Sverdrup-feltet. Mange av disse funnene vil utvilsomt bli satt i produksjon. Kostnadene i olje-Norge er sterkt redusert. Forklaringen er blant annet at hvert felt ikke lenger må ha det aller mest kostbare av installasjoner. Hyllevare er ofte godt nok. La meg også nevne Ormen Lange og Gassknutepunkt Nyhamna. I år er det 10 år siden gasseksporten fra Nyhamna startet. Ormen Lange leverer over 20% av alt gassforbruk i Storbritannia. I løpet av disse 10 årene har Ormen Lange bidratt med omtrent 325 milliarder kroner til det norske samfunnet. Det er et beløp tilsvarende hva det koster å drifte alle Norges barneskoler i samme tidsrom. Industrien leverer!

Våre veikart

Med den voksende industri-interessen som bakteppe, er det samtidig duket for nye og tunge investeringer innen ulike industribransjer. Det er bra. For verden etterspør de produktene norsk industri kan levere. Enten det er krill fra Aker Biomarines fiske i Sørishavet, design- og møbelprodukter fra ferdigvareindustrien, Mo Industriparks voksende antall virksomheter eller Bioraffineriet til tidligere omtalte Borregaard: Markedene finnes der ute for industriprodukter fra Norge i absolutt verdensklasse, og betalingsviljen er rimelig stor.

Til å hjelpe industrien med å se egne muligheter, har Norsk Industri og medlemsbedriftene/bransjene utarbeidet ulike veikart. Det begynte med «Veikart for prosessindustrien». Siden er mange andre veikart kommet til: Vi har utarbeidet veikart for treforedling, for norsk sokkel, for elektronisk industri, for legemiddelindustrien, for avfall og gjenvinning, for havbruk/oppdrett og for treforedling. Om litt kommer også veikartet for den flotte norske ferdigvareindustrien. Arbeidet med veikartene har gitt oss en enda bredere kontaktflate med våre medlemsbedrifter. Det er viktig. Medlemsbedriftene vet hvor skoen trykker og fellesnevneren for dem er at de ønsker å vokse og å utvikle seg. Industri handler også om å skape trygge arbeidsplasser, arbeidsplasser av en slik karakter at det utvikles andre arbeidsplasser, for eksempel innenfor service, vedlikehold, kantine osv. Mange lokalsamfunn i Norge er helt avhengig av hjørnesteinsbedriften sin.

Industri gir velferd

Alle veikart har det felles at de stiller krav og peker på muligheter. Alle veikart har det felles at de dokumenterer hvordan industrien tar ansvar, for eksempel for egne utslipp, for opprydding, for klimaet. Veikartene ser hen mot og tar høyde for det lavutslippssamfunnet som Norge skal bli. Veikartene dokumenterer hvordan industrien skal se ut i årene og tiårene som ligger foran oss. Og viktigst: Veikartene er et markant signal fra industriens kvinner og menn om at man tar ansvar også for fremtidig verdiskaping. Dette handler ikke bare om moral og uselviskhet. Når norsk industri tilpasser seg strenge miljø- og klimakrav, utvikler den samme industrien løsninger som konkurrentene kanskje ikke har. Dermed blir den norske industrien mer konkurransedyktig, på markeder som utvikles hjemme og ute. Det er kostnader – ofte store kostnader – forbundet ved det å være «first mover». Men belønningen venter etterpå, i den forstand at den som går først, ofte flytter grensene for det som er mulig også for resten av bølingen.

Det pågår en debatt om hva som er den smarteste bruken av norske kraftressurser. Min holdning er den samme som olje- og energiminister Terje Søviknes har gitt uttrykk for: Det må oppnås en balanse mellom industriens og kraftselskapenes behov. Målet må være å forvalte kraftressursene på en måte som gir maksimal verdiskaping for Norge. Hvis vi ser på bedriften Elkem som eksempel, fremkommer følgende regnestykke: Elkems forbruk av kraft kunne gitt én milliard kroner i eksportinntekter til kraftselskapene. Men når Elkem foredler kraften, genererer det en omsetning i Norge på åtte milliarder kroner, samt at bedriften har 1500 arbeidsplasser å tilby. I tillegg kjøper Elkem varer og tjenester for tre milliarder kroner i året. Det gir ringvirkninger så det holder; både hos kraftselskapene og i lokalsamfunn over hele landet. Dette eksempelet dokumenterer – slik jeg ser det – at det er fornuftig og fremtidsrettet om vi foredler så mye som mulig av kraften innenlands. Overskuddskraft kan selvsagt selges til utlandet.

Det har alltid vært morsomt å jobbe for industri og industriell verdiskaping. Nå – med veikartene på plass og Industrimeldingen som bakteppe – er det morsommere enn noensinne. Utfordrende? Det skal det være. Grensesprengende morsomt. Ja, det er helt sikkert. Industri=verdiskaping=velferd.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---