Samfunn
Iran går bort fra deler av atomavtalen
Iran går bort fra deler av atomavtalen som er inngått med stormaktene, opplyser tjenestemenn i landet.
Kunngjøringen var ventet, etter at iranske medier varslet at en slik tilbaketrekking lå i kortene. Den kommer nøyaktig ett år etter at USAs president Donald Trump kunngjorde at USA ville trekke seg fra avtalen mellom Iran og seks av verdens stormakter.
Ifølge Irans president Hassan Rouhani vil Iran nå beholde sitt overskudd av anriket uran i stedet for å selge det videre, slik landet forpliktet seg til da atomavtalen ble inngått i 2015. Han sier også at høyanrikelsen av uran vil starte igjen hvis det ikke er forhandlet fram nye betingelser i atomavtalen innen 60 dager.
Ambassadørene fikk beskjed
Beskjeden ble gitt til ambassadørene til Storbritannia, Kina, Frankrike, Tyskland og Russland i et møte onsdag.
– Avgjørelsen i det øverste sikkerhetsrådet om å stanse etterlevelsen av noen av Den islamske republikken Irans forpliktelser i atomavtalen er kommunisert til statslederne i landene som fortsatt er en del av avtalen – Storbritannia, Kina. Frankrike, Tyskland og Russland, heter det i en uttalelse fra utenriksdepartementet onsdag morgen.
Noen timer før møtet hadde USAs utenriksminister Mike Pompeo, som var på besøk i Irak, anklaget Iran for å planlegge angrep i løpet av kort tid.
Hindrer atomvåpen
Hensikten med avtalen var å sikre at Iran ikke har mulighet til å utvikle atomvåpen. Til gjengjeld skulle sanksjonene mot landet lettes. Trump trakk imidlertid USA fra avtalen og gjeninnførte sanksjoner, inkludert en embargo av Irans viktige oljesektor.
Som en del av avtalen har Iran blant annet begrenset sin anrikning av uran, en prosess som ikke bare kan brukes i forbindelse med atomkraft, men også atomvåpen.
Etter at USA besluttet å trekke seg fra avtalen har de andre stormaktene forsøkt å bevare den, men det har vært vanskelig å finne måter å omgå de amerikanske sanksjonene på slik at Iran kan forsette å handle med resten av verden, og ikke minst eksportere olje.
Utsettelse
USA ga en utsettelse på seks måneder for enkelte land slik at den iranske oljeeksporten kunne fortsette til disse, men 2. mai utløp unntakene. Det betyr at Iran har mistet en av sine viktigste inntektskilder.
Land og andre aktører som bryter sanksjonene, risikerer selv å bli rammet av de amerikanske straffetiltakene, blant annet ved at de ikke lenger kan bruke amerikanske banksystemer.
USAs kampanje mot Iran startet etter at Donald Trump ble president og er en del av hans ønske om å svekke Irans innflytelse i Midtøsten. Han vil i stedet fremme interessene til USAs nærmeste allierte i regionen, Saudi-Arabia og Israel. Trumps første utenlandstur som president gikk til Saudi-Arabia, deretter dro han videre til Israel.