Isaksen vil overføre statlig skolemidler til kommunene

Det blir et av de viktigste grepene i den kommende stortingsmeldingen om skoleutvikling, som kommer neste vår, sier Isaksen til NTB.

– Vi etablerer nå et nytt system der skolene og skoleeierne får et større ansvar for sin egen utvikling. I stedet for at staten skal bruke store summer hvert år på statlige programmer for kvalitetsutvikling, vil vi flytte de ressursene ut til skoleeierne. Det er de som vet hvor skoen trykker, sier statsråden.

Store forskjeller

Staten bruker årlig om lag 1,5 milliarder kroner i nasjonale utviklingsprogrammer i skolen. De siste årene har store summer blant annet blitt brukt på en ny realfagsstrategi, en egen ungdomstrinnsatsing og en lesestrategi. Det er nasjonale satsinger av denne typen Isaksen mener kommunene, og også universitetene og høgskolene, i større grad selv skal ta hånd om fremover.

– Det betyr ikke at det skal bli slutt på en hver statlig skoleutvikling, men det viser tydelig hvilken retningen vi ønsker å gå i, sier Isaksen.

Han sier han ikke redd for at det vil føre til større forskjeller i skoletilbudet kommunene mellom.

– Det er kjempestore forskjeller allerede, og det er til og med tegn på at noen av de statlige satsingene kan bidra til å øke forskjellene, fordi det er noen kommuner og skoler som er flinkere til å benytte seg av dem enn andre. Men det vil stille større krav til kommunene, og til samarbeidet mellom kommunene og universiteter- og høyskoler, understreker han.

Under et toppmøte om utdanning torsdag forrige uke, der både representanter fra barnehagesektoren, skolesektorene og universitets- og høgskolesektoren var til stede, understreket Isaksen at bedre samarbeid dem imellom, er en forutsetning for at statlig midler skal kunne overføres nedover.

– Djevelen ligger i detaljene

Leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal sier han ikke har nok informasjon om planene til å kunne si om han mener de er fornuftige eller ikke.

– Hvis det er snakk om de økonomiske rammene og hvordan midlene skal fordeles, da ligger djevelen i detaljene, for å si det mildt. Vi ser allerede i dag at ressurstildelingen til skolen er så svakt regulert, at vi lekker midler underveis. Resultatet er store klasser, lite delingstimer, for få lærere og økt bruk av ukvalifiserte, sier Handal.

– Vi vil helst ha mer nasjonal styring av ressursene og mer makt til skolene, ikke til kommunene, når det gjelder avgjørelser om hvordan utdanningen skal drives, sier Handal.

– Mer treffsikkert

Styreleder i KS, kommunesektorens interesseorganisasjon, Gunn Marit Helgesen (H), ønsker på sin side signalene fra statsråden velkommen.

– Jeg synes det er flott at statstråden anerkjenner det lokale eierskapet og engasjementet som er nødvendig for å utvikle norsk skole, sier hun.

Hun avviser at en overføring av de statlige midlene kan føre til større forskjeller i skoletilbudet kommunene mellom.

– Jeg mener dette heller kan bli mer treffsikkert. Da kan man sette av midler der det trengs, og ikke der noen i Oslo tror behovene er, sier hun.