IT-næringen sabler ned styringen i helsevesenet

Det har aldri vært enkelt å styre helsesektoren. Det største stridstemaet nå er digitalisering og IT-prosjektet Akson som skal gi elektronisk pasientjournal for fastlegene og bedre digital samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste.

Akson er et stort prosjekt som berører 291 kommuner med over 150.000 helsepersonell.

I statsbudsjettet ligger det trolig midler til å ta prosjektet videre. Det er Stortinget som skal ta stilling til den statlige andelen som er anslått til 1,4 milliarder kroner for den felles kommunale journaløsningen og 716 millioner kroner for steg 1 i samhandlingsløsningen.

Investeringskostnaden er totalt på 11,2 milliarder kroner.

Midlene skal gå til å videreføre dagens planer med opprettelsen av Akson Journal AS hvor kommunene tar over styringen. Parallelt skal det gå et digitalt samhandlingsprosjekt under ledelse av Direktoratet for e-helse.

Feil om kostnader

Flere medier har vist til at prosjektet totalt vil kunne koste opp mot 22 milliarder, men det er et nåverdi-tall som forsøker å summere opp alle tenkelige kostnader ved utvikling, implementering og drift frem til 2040. Til det tallet må man også ta med alle tenkelige gevinster i den samme tidsperioden. Da får man den samfunnsøkonomiske gevinsten av prosjektet.

Den er riktignok litt lavere når færre kommuner deltar enn alle, men fortsatt positiv på 2,9 milliarder kroner. Det er altså et prosjekt som er ventet å skape verdier for samfunnet.

Mye kritikk

Likevel har prosjektet i lang tid vært sterkt kritisert både fra IT-næringen og Legeforeningen, men også av enkelte kommuner, blant annet Oslo, for å være for risikabelt og «stort». Deler av kritikken ble delvis gjentatt av eksterne kvalitetssikrere.

Direktoratet for e-helse føler nok at deler av kritikken ikke har truffet dem helt.

I sine anbefalinger skal Journalen Akson være en åpen plattform med kjernefunksjonalitet. Tenk på en iPhone med apper. Tanken er at det skal utvikles en løsning av en hovedleverandør eller en konstellasjon av leverandører – som alle kan bruke - selve operativstystemet, om du vil. Dette finnes det en del av i dag – ofte utviklet av store amerikanske selskaper, men disse er ofte lukket for andre utvikleres løsninger. I Akson ønsker man seg en form for «apper» utviklet av hvem som helst – gitt en viss standard – selvsagt.

Det er ikke enkelt. Og dette kan være en av grunnene til at IT-næringen har vært skeptisk. Enkelte utviklere har sagt rett ut at de ikke kommer til å sende inn noe anbud fordi det er for krevende.

Arbeiderpartiet har vært på lag med kritikerne i saken. Det betyr at en mulig fremtidig helseminister synes prosjektet har store mangler.

Til Dagens Medisin sier Ingvild Kjerkol at det viktigste med Akson er å ta en fot i bakken og sikre at det blir en anskaffelse av en åpen løsning som gir muligheter for en trinnvis framdrift.

– Sånn som Akson står i dag, er ikke gjennomføringsstrategien troverdig. Det er bare Direktoratet for e-helse som tror på det, da har man dårlige odds for å lykkes, sier hun til avisen og legger til at man må redusere risiko og sørge for en gjennomføring som det går an å lykkes med.

E-helselov i retur

Men kampen om helsedigitaliseringen er langt fra over. Denne uken ble det flertall på Stortinget for å sende en planlagt lov om e-helse i retur.

Et forslag som gikk ut på å gi Direktoratet for e-helse makt til å forplikte både offentlige og private om å ta i bruk gitte IT-systemer, blir dermed ikke vedtatt.

Det er Ap, Sp SV og Frp som sier de vil stemme imot.

I en kommentar til avgjørelsen sier leder i Abelia, Øystein E. Søreide at gigantprosjekter, statlige direktiv og direktoratstyre ikke gir de gode løsningene som skal fungere i praksis lokalt der tjenestene og pasientene er og bor.

I en nettsak på Abelias nettsider heter det at en viktig årsak til de digitale problemene er nettopp styringen som har preget sektoren det siste tiåret. Det pekes på at «strategien - - med mye detaljstyring, silotenkning og ovenfra-og-ned perspektiv har så langt fratatt helsepersonell verktøyene andre sektorer drar nytte av».

Abelia mener en rask og gjennomgripende digitalisering av helsetjenesten må komme langt høyere opp både på regjeringens og helseledernes prioriteringsliste.

– Vi forventer nå en full reorientering av e-helsepolitikken, sier Søreide.