Ja, vi elsker USA

15.000 ganger er amerikanske presidentkandidater omtalt i norske medier siden nyttår. Og mer er i vente. Sikkerhetspolitikk og Hollywood er to stikkord som forklarer noe av den enorme interessen nordmenn har for amerikansk valgkamp.

Diskusjonen går heftig for seg på kaféer og ved kjøkkenbord landet over. Trenger USA, på andre siden av Nord-Atlanteren, forandring etter åtte år med demokratene i førersetet? Hvem bør i så fall ta over? I midten av mars virker det ganske klart: mangemilliardæren, forretningsmannen og reality-stjernen Donald Trump (69), som hylles for å snakke «folkets språk» kommer til å møte eks-førstedamen med epost-trøbbel, Hillary Clinton (68) for å gjøre opp om plassen i det ovale kontoret.

Kampen om de verdifulle delegatene har blitt grundig dekket i norsk media, og det er nevnte Trump som har fått mest omtale etter sine mange krumspring foran kameraene. Analyse- og medieovervåkingsbyrået Opoint har gjort en opptelling av hvor mye de amerikanske kandidatene i nominasjonsvalget er omtalt i norske papir og nettmedier: Av totalt 14.531 omtaler i perioden 1. januar til 14. mars i år – har Donald Trump 5198 omtaler – milevidt foran nummer to, Hilary Clinton, med 2607 omtaler.

Også i Sverige og Danmark er mediene meget opptatt av det amerikanske valget. Til sammen er kandidatene omtalt mer enn 100.000 ganger i skandinaviske meder i fra nyttår og frem til 14. mars. Opoints gjennomgang i de landene viser at svenskene – i absolutte tall vel og merke – er mest USA-gale av alle i Skandinavia. Over 56.000 omtaler har de ulike kandidatene fått i svenske medier mellom 1. januar og 14. mars i år. I Danmark har kandidatene blitt omtalt snaut 30.000 ganger i samme periode.

Men vi i Norge er relativt sett mer opptatt av Trump enn både svenskene og danskene. Selv om han får mest omtale også i våre naboland, er ikke avstand ned til Hilary Clinton like stor når det gjelder den prosentvise fordelingen av kandidatenes omtaler. Dessuten viser Opoints tall at svenske medier er mer opptatt av Bernie Sanders enn sine norske og danske kolleger.

Mellom 1 januar og 14 mars er det laget 14531 nyhetsartikler om presidentkandidatene i norske medier. 36 prosent av dem er om Donald Trump. (Kilde: Opint)

Allierte

Men hvorfor bryr vi oss egentlig om hvem som blir USAs neste president?

– Akkurat dette nominasjonsvalget, og den påfølgende presidentvalgkampen, er noe helt nytt i amerikansk politikk. Kandidatene på begge sider er veldig forskjellig fra det vi kjenner til fra før. Bernie Sanders er nesten det vi kan kalle sosialist, og kommer mye lenger fra venstre enn tidligere demokratiske kandidater. Trump kommer inn i kampen uten reell politisk erfaring og fra utsiden av partiet, og kjører en valgkamp som er veldig uvant, forteller Vårin Alme, kommentator for amerikanskpolitikk.no.

Alme er utdannet statsviter fra Universitetet i Oslo. Nettstedet hun skriver for har vært en ledende aktør i den norske debatten om amerikansk politikk. NRK og TV2 er blant de store mediestasjonene som har brukt amerikanskpolitikk.no og dets medarbeidere hyppig som kilder og eksperter. Fritt Ord støtter nettstedet økonomisk, for samfunnsoppgaven de utfører.

Likevel har dekningen kommet noe skjevt ut, mener Alme, som beskriver primærvalget til nå på følgende måte: – Det har vært et sirkus. Det har ikke lignet på de andre valgkampene.

Tusenvis av artikler på tvers av flater i norsk media har tatt for seg de utradisjonelle metodene og synspunktene som er fremmet i løpet av valgkampen. Den enorme mediedekningen kan forsvares, slår Alme fast.

– USA er vår viktigste allierte, og det som skal velges nå er jo lederen av den vestlige verden. Så først og fremst er det veldig relevant for oss. For det andre, slik jeg opplever det, vet man kanskje mer om amerikansk politikk i Norge enn man vet om politikken i andre land. Det er nok begrenset hvor mye man vet om tysk og fransk politikk, vedgår Alme.

– Bør ikke interessen for europeisk politikk falle like naturlig for nordmenn?

– Det bør kanskje det. Men USA er viktig for oss. Det er vår nærmeste allierte, og det har størst betydning for oss hvis det skjer noen store endringer der sammenlignet med om det skjer store endringer ellers, sier hun.

NATO og Hollywood

Seniorforsker Svein Melby ved institutt for forsvarsstudier er enig i at utfallet av presidentvalget i USA ikke er uten betydning for Norge, og framhever forsvarspolitikken.

– Amerikansk politikk dekkes ikke uten grunn, men noen ganger dekkes sider av dette som egentlig ikke har så stor betydning for oss som lever i en annen del av verden, sier Melby.

At det er viktig å få med seg hva USA måtte stå for og mene, og hvilke konsekvenser det kan ha for en god del ting som skjer internasjonalt er forståelig, mener forskeren, som i et forsøk på å forklare norsk interesse for et primærvalg et hav unna, fortsetter:

– Du får et sammenfall av veldig mange «særinteresser» om USA, inkludert film og musikk, som i sum gjør at man får en slags overlapping, at man også blir interessert i andre felt enn det man i utgangspunktet er spesielt opptatt av. Det er så mange som har en eller annen interessetilknytning til USA, sier han.

Hilary Clinton feirer en seier. Og vi elsker å lese om det...

Foto

NTB-scanpix.

Hilary Clinton feirer en seier. Og vi elsker å lese om det... (Foto: NTB-scanpix)

Løvland og Washington

Disse særinteressene kan være en del av svaret, mener professor Torbjørn Lindstrøm Knutsen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Også han mener forsvarspolitikken og Norges «utenrikspolitiske atferd» vil påvirkes av hvem som blir valgt til president i USA.

– Tradisjonelt har det stått veldig mye på spill. Vi kan forstå en demokratisk president. Mens en republikansk president har vi mer vansker med å forstå. Og i den nære samtid har republikanske presidenter trukket Norge inn i militære eventyr langt borte i verden. Så hvem som sitter i Det hvite hus har veldig mye å si for hvordan norske militære styrker blir disponert, sier Knutsen.

Men han ser gjerne forbi forsvarspolitikk og mediekritikk i sitt forsøk på å svare på hvorfor amerikansk politikk fenger i lille Norge.

Sammen med Iver B. Neumann og Halvard Leira ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) har han nylig gitt ut boka «Norsk utenrikspolitisk idéhistorie».

– Her påstår vi at Norges syn på verden er ganske likt det amerikanske. For eksempel at Jørgen Løvlands utenrikspolitiske linjetale i 1905 er påfallende lik George Washingtons tale en gang på 1790-tallet: Begge er klassisk liberale, sier Knutsen.

På mange måter er hans forskerkollega Melby inne på noe når han snakker om «særinteresser», men Knutsen vil dra lengre linjer enn til sikkerhetspolitikk og Hollywood:

– På mange måter er Norge i ferd med å få ett fremmedspråk, og det er engelsk eller amerikansk. Færre og færre kan tysk og fransk. Frankrike er en helt annen planet for oss. Det er så få som kan fransk, at vi ikke lenger har peiling på fransk politikk. Jeg tror det samme gjelder i noen grad i tysk politikk.

Et svunnet britisk forbilde

– Spørsmålet blir da: Hvorfor er vi ikke mer interessert i britisk politikk?

– Men vi er jo for så vidt det, sier Knutsen, og trekker frem diskusjonen rundt «Brexit» som aktuelt eksempel.

Populærkultur spiller, som Melby påpeker, likevel en sentral rolle for den enorme USA-interessen her på berget, innrømmer NTNU-professoren. Han sier seg enig i at interessen for det amerikanske trumfer interessen for det britiske i dagens Norge:

– Den norske populærkulturen har vært mye mer påvirket av USA enn den britiske. Mye mer enn vi har vært villige til å innrømme. Jeg tror det snudde seg på 80-tallet, og at vi da ble trukket mye mer i amerikansk retning, sier Knutsen og utdyper:

– For det første har det å gjøre med at de fleste internasjonale underholdningsmediene er amerikanske, og at vi fikk en medierevolusjon som gjorde at amerikanske budskap skylte over oss hele tiden.

– Dessuten har Storbritannia som forbilde svunnet hen. Det tror jeg startet den gangen Stoltenberg senior var utenriksminister helt på slutten av 70-tallet. Norge fulgte Storbritannia hele tiden i europapolitikken, helt opp til Storbritannia ble medlem i EU, og helt til den norske regjeringen oppdaget at Storbritannia ikke hadde noen småstatspolitikk. Plutselig forsvant det britiske forbildet, tror jeg. Så det korte svaret er at vi har blitt mer amerikansk-dominert av flere årsaker, mens det britiske forbildet har falmet.

Bernie Sanders: Outsideren som ligner mest på en norsk politiker? (Foto: NTB-scanpix.)

Forenkling mot forståelse

Knutsen vil ikke utelukke at nordmenn kan finne igjen et forbilde på de britiske øyer ved en eventuell «Brexit»:

– Det kan nok skje. Jeg kan godt tenke meg at Storbritannia og Norge, som «utenforland», kan vende tilbake til den gamle modellen med det anglo-skandinaviske utenforskapet.

For britisk politikk ligger tross alt mye nærmere det politiske landskapet den jevne nordmann kjenner til.

Det er det utpregede sportselementet i amerikansk politikk som fasinerer oss, mener Svein Melby.

– Den amerikanske valgkampen dreier seg mer og mer om ting som fasinerer, engasjerer og er «god TV.» Konsekvensen av det er at amerikansk politikk, og sportselementet i det, er noe som egner seg godt i mediesammenheng. Det å dekke en tilsvarende britisk, fransk eller tysk valgprosess blir kjedelig i forhold, og da rettet mot en mye mindre krets av spesielt interesserte, sier Melby.

Hvem som blir USAs neste president avgjøres i november 2016. Før den tid er det store valgbegivenheter i blant andre Østerrike (parlamentsvalg i april), Tyskland (delstatsvalg i mars og september), Storbritannia (Brexit-avstemming i juni) og Russland (regionsvalg i september).