Jagland versus Erdogan

Tyrkias president, Recep Tayyip Erdoğan, har åpent sagt at han vil vurdere å innføre dødsstraff for å få tatt et skikkelig oppgjør med de som sto bak kuppforsøket for tre uker siden. Når Thorbjørn Jagland møter Erdoğan i dag, vil han gjøre det klart at han vil ta initiativ til at Tyrkia kastes ut av Europarådet dersom de innfører dødsstraff. I følge Jagland kan ikke land som har dødsstraff være medlem av Europarådet. Det er ikke noe å diskutere. Erdoğan må velge. Europarådet godtar heller ikke tortur. Erdoğan kan benekte at de driver med tortur selv om det finnes utallige eksempler på det.

Erdoğan har benyttet kuppforsøket til å kvitte seg med nær sagt alle i maktposisjoner i samfunnet som kan tenkes å ikke støtte ham. De siste ukene har tusenvis av dommere, militære ledere, rektorer og sentrale personer i forvaltningen fått sparken. Han insiterer på å få plassert sine folk over alt. Slik vil han få kontroll over eliten i samfunnet.

For en uke siden ble 16 TV-stasjoner og 45 aviser stengt. Hundrevis av journalister har fått sparken. Erdoğan går så hardt til verks mot ytringsfriheten at Vladimir Putin blir rene uskyldigheten.

Mislykket møte

Det skal mye til for at det kan bli et godt møte mellom Jagland og Erdoğan. Det Erdoğan foretar seg, er så pass grovt at Jagland har problemer med å legge seg i dialogmodus. Erdoğan møter for tiden all kritikk med angrep. Derfor kan det være møtet i dag blir mislykket og enda et eksempel på at Tyrkia ikke hører hjemme i det vestlige fellesskapet.

Tyrkia er medlem av NATO. Jens Stoltenberg har ikke mandat til noe annet enn dempet kritikk. De vil ikke skape usikkerhet om Tyrkias medlemsskap i forsvarsalliansen. NATO satser på at Erdoğan tar seg sammen, og lukker mer eller mindre øynene for det han foretar seg på det innenrikspolitiske planet. USA er opptatt av at Tyrkia ikke må gjøre endringer som påvirker krigen mot IS i negativ retning.

For EU, og da i første rekke Tyskland, som har ivret for asylavtalen med Tyrkia, er Erdoğan blitt et alvorlig problem. Strategien fram til nå har vært å kritisere utviklingen i Tyrkia, men uten å skape en konflikt som kommer ut av kontroll. Regjeringen i Tyrkia har ikke sittet rolig og tatt i mot kritikk. De har svart med å kreve at tyrkiske borgere får visumfrihet til EU nå slik flyktningavtalen legger opp til. EU har stilt 72 betingelser for å gi visumfrihet. Å innfri alle kravene er blitt betydelig vanskeligere etter kuppforsøket.

Syltynn tråd

Avtalen mellom Tyrkia og EU henger i en syltynn tråd. Tyrkia er i ferd med å utvikle seg til et diktatur under et dekke av demokrati. Erdoğan har fortsatt bred støtte i folket. Han utnytter denne posisjonen til å øke sin makt og begrense mulighetene for at opposisjonen kan vinne fram. I EU er det en voksende skepsis mot Erdoğan og alt hans vesen.

EU sliter med at flere av de nye medlemslandene i øst ikke deler de demokratiske verdier de vestlige landene baserer seg på. Dette gjør samarbeidet innad i EU vanskelig. Utvidelsen av EU har vært begrunnet på økonomiske premisser. En har ønsket en utvidelse av det indre marked fordi en har ment at dette gir best økonomisk vekst. I iveren etter å gjøre det som kunne gi økonomisk gevinst har en nedtonet at EU også skal være et verdimessig fellesskap. I dag er det tydelig for de fleste at Erdoğans Tyrkia har ikke noe i EU å gjøre. Det er heller ikke noen grunn for å gi tyrkiske borgere visumfrihet.

Europarådet er voktere og fanebærere for demokrati, menneskerettigheter og rettssikkerhet. I dag vil Thorbjørn Jagland gjøre det klart for Erdogan at det er disse verdiene som gir tilgang til det europeiske fellesskap.

EU må ikke fire på de verdibaserte kravene overfor Erdoğan. Om det fører til at avtalen om flyktningene ryker, får en finne andre løsninger.