– Jeg kan komme veldig høyt opp og der oppe skjer det ting som man helst ikke vil gå glipp av

Jeg prøver å krype inn i hodet på mine romankarakterer, alle som én, og tenke som dem, se verden som slik de gjør. Ja, jeg forsøker vel egentlig å bli dem. Gustave Flaubert
ble en gang spurt: «Madame Bovary, hvem er det?» Han svarte: «Madame Bovary, det er meg!» Det er også mitt ideal. Med romanen «Tollak til Ingeborg» (2020) ga jeg stemme til en mann som ligger meg selv fjernt. En mann født i slutten av 1930-årene og som bor oppe i en dal, langt unna urbane strøk hvor jeg selv bor. Og med en oppvekst og en livsvei som er helt ulik min.

Denne Tollak har drevet fysisk arbeid på et sagbruk som nå er nedlagt. Samfunnet har ikke lenger bruk for ham?

Han er en deklassert, rasende mann. Forbindelsen mellom ham og samfunnet er brutt. Fiendskap er alt som er igjen. Jeg har talent for sinne, jeg òg, men han overgår meg, heldigvis.