Samfunn
– Jeg ønsker meg en mer rettferdig verden
Hovedpersonen Birgitte i «De siste kjærtegn» er pensjonert hjertekirurg. I Norge finnes det bare fire kvinnelige hjertekirurger. – I toppsjiktet har likestillingen en lang vei å gå, sier forfatter og tannlege Kjersti Anfinnsen.
Hva handler romanen om?
– En kul og klok kvinne, som i den siste tiden av sitt liv, både er skrøpelig og ensom i en støvete Paris-leilighet, men som likevel ikke gir opp kjærligheten.
Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?
– Idéen kom etter omkring et år på sjekkeapp, hvor jeg tydelig kunne se for meg at jeg kom til å forbli singel resten av livet. Samtiden pipler stadig inn i tekstene, da hovedpersonen – Birgitte – oppgitt tar sine siste blikk på menneskene og verden: Endetidstegn, klima, politikere, medieutvikling og likestilling.
Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?
– Jeg ønsker meg en mer rettferdig verden. For Birgittes del, som har arbeidet som kvinnelig hjertekirurg, har hun hatt en beinhard karriere øverst i det medisinske hierarkiet, hvor det fremdeles er mannsdominert. I Norge finnes det kun fire kvinnelige hjertekirurger, de fire første, og jeg måtte plassere Bigittes karriere i New York for å sannsynliggjøre den. I toppsjiktet har likestillingen en lang vei å gå.
Når begynte du å skrive på romanen?
– Oktober 2017.
Når og hvor skriver du?
– Hver tirsdag hjemme. Arbeider som tannlege de andre dagene. I perioder med god flyt, skriver jeg gjerne også om kveldene og i helgen. Ferie for meg, innebærer alltid skrivetid, og tog er muligens det beste stedet for meg å arbeide.
Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?
– Jeg har ingen faste ritualer. Men jeg er ganske rastløs, så jeg må jobbe litt med selvdisiplinen, slik at jeg får satt meg ned, og ikke bare soser rundt. Det hender jeg lokker meg selv med sjokolade eller vin eller begge deler. Muligens kompenserer togreisen for min urolighet, og at det er derfor jeg arbeider best på tog.
Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?
– Det varierer. På grunn av årets unntakstilstand, har jeg hatt en skikkelig lesebonanza, og er oppe i 36 bøker i 2020. Jeg har bredt nedslagsfelt, men de forfatterne som har preget den siste tiden min er Clarice Lispector, Annie Erneaux, Inghill Johansen, Karl Ove Knausgård, Anton Tsjekov, Michel Houellebeck, Knut Hamsun og Tove Ditlevsen.
Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?
– Angela Merkel, Åse Kleveland og Kari Bremnes.
Er det en bok du vil anbefale KulturPlots lesere?
– «Orlando» av Virginia Woolf.
Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med?
– Ernest Hemingway på 1920-tallet i Paris. Selvfølgelig stikker vi bort til Gertrude Stein etterpå.