Jenter har mer fravær enn gutter

To år etter fraværsgrensen ble innført ser vi at fraværet i videregående holder seg relativt stabilt med fjorårets nivå, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.

Tallene viser at fraværet er tre dager og ti timer målt i median. Fra 2016-17 til 2017-18 har dagsfraværet vært stabilt, mens timefraværet har hatt en liten økning fra 9 til 10 timer. I gjennomsnitt har også fraværet gått noe opp fra skoleåret 2016-17, viser tall fra Utdanningsdirektoratet (Udir).

• LES OGSÅ: Minst på yrkesfagene

Medianfraværet til elever i videregående er, som forrige skoleår, tre dager. Gjennomsnittet er over dobbelt så høyt (6,1 dager). Udir ser en liten økning i dagsfraværet for elevene med høyest fravær.

Det er nærmere 17.000 elever med 15 dager fravær eller mer skoleåret 2017-18, noe som er en økning på underkant av 2000 elever fra 2016-17. Det er allikevel betraktelig færre enn før fraværsgrensen ble innført.

I 2015-16 var det i overkant av 28.500 elever med 15 dager fravær eller mer. Elevene med høyest fravær har 25 prosent lavere dagsfravær i 2017-18 enn før fraværsgrensen ble innført. Fraværet for elevene med det laveste dagsfraværet, 0-dager, er uendret fra i fjor. 33.000 elever har 0 dager fravær.

Økte forskjeller mellom elevene

Dagsfraværet har ikke endret seg fra i fjor til i år. Det er fortsatt tre dager, noe som tilsvarer en nedgang på 40 prosent i forhold til nivået før fraværsgrensen ble innført. Timefraværet har derimot gått opp.

På studieforberedende utdanningsprogram gikk timefraværet opp med to timer, mens det på yrkesfaglig utdanningsprogram gikk opp med én time.

Skoleåret 2017-18 hadde elever på studieforberedende utdanningsprogram tre dager og 11 timer fravær målt i median. Elever som går yrkesfaglige utdanningsprogram hadde tre dager og 8 timer fravær.

• LES OGSÅ: Mindre fravær, mer medisinbruk

Det er generelt sett små forskjeller mellom fraværet til jenter og gutter. I 2017-18 har jenter typisk 4 dager og 10 timer fravær. Dette er en økning på to timer fra i fjor. Gutter har 3 dager og 10 timer fravær, en økning på 1 time fra i fjor.

På Vg1 har både guttene og jentene 3 dager og 8 timer fravær. På Vg3 er det litt større forskjeller i timefraværet. Gutter har typisk 15 timer fravær i Vg3, mens jenter har 11. På Vg3 har guttene også 4 dager fravær, som jentene.

Fravær opp for de eldste

Timefraværet har gått opp på Vg2 og Vg3 fra i fjor til i år. På Vg1 er timefraværet det samme som i fjor. En mulig forklaring på at Vg1 elevene ikke har høyere fravær enn i fjor kan være at dette er det første året de har med fraværsgrense.

• LES OGSÅ: Flere fullfører videregående opplæring, men SV frykter strengere fraværsgrense vil øke frafallet

Elevene på Vg2 og Vg3 har et års erfaring med fraværsgrensen og er derfor kanskje ikke like nervøse for å være borte som de var i fjor da fraværsgrensen ble innført.

De fleste fylkene har samme dagsfravær som i fjor, men Nordland, Oslo og Troms har gått opp med én dag. Det er generelt lite forskjeller mellom fylkenes dagsfravær.

Når det gjelder timefraværet er det større forskjeller mellom fylkene. 2 av 3 fylker har imidlertid lavere timefravær enn landsnivået. Oslo, Vest-Agder, Akershus og Vestfold ligger over snittet. Oslo har også i år det høyeste timefraværet, med 16 timer, noe som er en økning på 2 timer fra i fjor.

Jenter får høyere karakterer

Jentene får i snitt høyere karakter enn guttene til standpunkt, skriftlig og muntlig eksamen i de fleste av fellesfagene. Forskjellen mellom gutter og jenter er minst i kroppsøving, engelsk og matematikk, og størst i norsk og fremmedspråk.

I fellesfagene er det kun i kroppsøving og praktisk matematikk for påbygging til generell studiekompetanse at guttene i snitt får høyere standpunktkarakter enn jentene. Også i realfagene får jentene høyere karakterer enn guttene i de fleste av fagene. Det skiller minst mellom jenter og gutter i kjemi, fysikk og informasjonsteknologi.

• LES OGSÅ: Rekordmange elever fullfører videregående

De siste seks årene har andelen elever som slutter i løpet av skoleåret sunket fra 4,2 prosent til 3,8. Det tilsvarer en nedgang på rundt 900 elever.

Nedgangen har vært like stor for studieforberedende og yrkesfag i denne perioden. På studieforberedende utdanningsprogrammer var det 2,3 prosent av elevene som sluttet i løpet av året i 2017-18. På yrkesfag var den samme andelen 6,3 prosent.

– Frafall i skolen er en av våre største utfordringer. Hvis flere fullfører videregående skole, vil færre havne utenfor arbeidslivet. Men for å få ned frafallet må vi begynne med tidlig innsats allerede i 1. klasse. Alle skal lære å lese, skrive og regne skikkelig. At flere fullfører er gode nyheter både for den enkelte elev og for Norge, men vi kan ikke la dette bli en hvilepute, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.