Annonse
Samfunn
Jernbanefrakt i Norge skal få hjelp fra Europa
Godstrafikk på skinner sliter med lønnsomheten og taper konkurransen mot veifrakt. En nyåpnet godskorridor helt ned til Italia skal gjøre det mer attraktivt å velge jernbane framfor vei i Norge.
Annonse
– Det kommer over 2.000 lastebiler over Svinesund til Norge hver dag. Hvis dette godset ankommer på skinner, er sjansen for at det fraktes videre i Norge med jernbane mye større enn hvis det kommer på veien, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) til NTB.
Ni såkalte godskorridorer, nettverk av jernbaner, er etablert over grenser i Europa for å gjøre det enklere å frakte varer på kontinentet og dermed styrke jernbanens konkurranseevne. Tirsdag ble fire av godskorridorene lansert i Wien, inkludert Scandinavian-Mediterranean Rail Freight Corridor (ScanMed), der Norge er med.
Den norske delen av korridoren er Østfoldbanen mellom Oslo og Kornsjø. Gods kan fraktes sammenhengende herfra gjennom Sverige, Danmark, Tyskland, Østerrike og til Palermo i Italia.
Ga opp
For knapt to uker siden besluttet den private aktøren Cargolink å legge ned godsfrakt med jernbane i Norge fordi det ikke lønner seg. Å frakte varer på veiene koster mindre og er mer fleksibelt, per i dag. Jo lenger du skal frakte varene, dess mer attraktivt blir imidlertid togskinner, så sant alt går på ... skinner.
– Korridorer som ScanMed vil øke potensialet for langtransport med tog fra Norge videre til kontinentet, sier styreleder Bjørn Kristiansen i ScanMed, som også er trafikk- og markedsdirektør i Jernbaneverket.
Det er likevel ikke nok å ha nettverket på plass. Effektive transportårer er avgjørende for at varer skal komme fram til folk og næringsliv i tide.
– Regjeringen vil legge til rette for at den norske delen av korridoren blir stadig bedre. Dette vil i første rekke skje ved å forbedre infrastrukturen, sier Solvik-Olsen.
Lange tog
Etter at Cargolink opplyste at de legger ned driften, lovte Jernbaneverket å arbeide for å legge forholdene til rette for at nye aktører kan etablere seg. I tillegg til godskorridorene trekker Kristiansen fram to faktorer til som må på plass:
– Vi må skaffe gode logistikkløsninger, slik at terminaler og materiell utnyttes bedre. Regjeringen har allerede gjort en del for å legge forholdene bedre til rette på terminalene. Det andre er å sørge for å kunne ha lengre tog på sporet, noe vi er i gang med nå.
Godskorridorene ble åpnet i november, og på markeringen i Wien tirsdag fikk europeiske politikere, transportmyndigheter og næringslivsaktører utvekslet erfaringer og ideer for å bidra til å gjøre godskorridorene attraktive.
Mergevinst
Mindre godstrafikk på veiene vil ikke bare gjøre jernbanen mer lønnsom:
– Det er vanskelig å tallfeste miljøgevinsten, men det er klart at å flytte en andel av godset fra lastebiler over på strømdrevet jernbane vil gjøre mye for miljøet, sier samferdselsministeren.
Mange av lastebilene som kommer til Norge har kjørt langt, og målet er å få tilbakelagt disse strekningen med tog i stedet.
– Færre lastebiler på veiene vil i tillegg bedre trafikksikkerheten og frigi kapasitet. Folk har også en oppfatning av godstrafikk på veiene som utrygt, sier Solvik-Olsen.
