Jernbanen sporer av

Riksrevisjonen flesker til mot Jernbaneverket blant annet for manglende vedlikehold. Riksrevisor Per-Kristian Foss sier Jernbaneverket har et betydelig forbedringspotensiale, men at de ikke har nødvendige styringsverktøy og viser liten interesse for å utvikle dem.

– De har ufullstendig dokumentasjon om tilstanden på jernbanen, og mangler systemer for å måle effektiviteten av vedlikeholdet. Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet har ikke god nok styring og departementet har lite informasjon om hvorvidt bevilgningene brukes effektivt, sier Foss i en pressemelding. Han hadde forventet bedre resultater ettersom bevilgningene har økt betydelig.

«Selv om driftsstabiliteten har blitt bedre fra 2011, var oppetiden og regulariteten som Jernbaneverket måles på fortsatt dårligere i 2014 enn i 2006, heter det i rapporten fra Riksrevisjonen. I 2015 ble 238 tog forsinket eller innstilt. Det er bedre enn i 2014, men langt fra det en burde kunne forvente når bevilgningene til vedlikehold har økt betydelig.

Effektivt vedlikehold

Riksrevisjonen mener at ikke Jernbaneverkets ledelse ikke har sørget for å ha nødvendige systemer og informasjon for god styring slik at en kan måle hvor effektivt vedlikeholdsarbeidet er.

Bevilgningene til drift og vedlikehold av jernbanenettet har økt med 110 prosent side 2006. Da burde en ha ressurser nok til å bygge opp systemer som Riksrevisjonen etterlyser. Er det ledelsen som har sviktet eller er det Riksrevisjon som ber om styring som strengt tatt ikke er nødvendig.

– Vi ser med stort alvor på Riksrevisjonens rapport og tar med oss deres anbefalinger i vårt videre arbeid, sier infrastrukturdirektør Gorm Frimannslund i Jernbaneverket til NTB. Han peker på at det er igangsatt et omfattende arbeid for å forbedre jernbanen, blant annet tiltak for å bedre dokumentasjonen av og styringen og kontrollen med vedlikeholdet. Han minner også om at trafikken på jernbanen har hatt vekst og et punktligheten er blitt bedre.

– Vi mener at vi leverer betydelig mer og en betydelig bedre jernbane nå enn for bare få år siden, sier Gorm Frimannslund.

Det er fortsatt et etterslep knyttet til vedlikehold på 17 milliarder kroner. I sitt svar til Riksrevisjonen peker samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen på at det er dette som er problemet:

– Forfallet gjør at infrastrukturen og driftsstabiliteten i togtrafikken er sårbar, skriver Solvik-Olsen til Riksrevisjonen. Men det går rette veien, mener de både i Jernbaneverket og i departementet.

Riksrevisjonen virker ikke overbevist. Det er kontroll og styring de er opptatt av. Det er sjelden Riksrevisjonen er fornøyd. Spørsmålet er om det de forventer er oppnåelig. Riksrevisoren finner noe som ikke fungerer som det skal over alt. I fjor var det beredskapen som fikk det glatte lag. Sykehusene har vært ristet flere ganger tidligere.

Elisabeth Enger har vært leder for Jernbaneverket siden 2008. Hun er ansatt som ny leder for Jernbanedirektoratet som skal være i virksomhet fra 1. januar av. Når systemene ikke er gode nok i dag, bør vi ikke tro de blir bedre i en periode hvor virksomheten skal kastes inn i en omfattende omstilling. Deler av dagens jernbaneverk skal over til direktoratet. Det meste skal omdannes til et nytt infrastrukturforetak. Det skal opprettes et eget togvedlikeholdsselskap og et eget selskap som skal eie togene. Et ribbet NSB skal så konkurrere med andre selskaper om å få leie togene fra et selskap og kjøre på skinnene til et annet selskap.

Stortingets tro

Når Jernbaneverket ikke klarer på styres bedre enn i dag, hvordan kan en tro at det blir noe bedre styring av å stykke virksomheten opp i mindre biter og med ulike aktører som konkurrer om å få frakte passasjerer?

Flertallet på Stortinget tror det. I bunnen ligger troen på etaters evne til å opptre i samsvar med den rådende styringslogikk og at alt blir bedre med konkurranse. Det som vanligvis skjer når ikke det ikke styres som forventet, er at det legges opp til flere kontroller, rapporter og tilsyn. Det er slett ikke sikkert det hjelper, for problemene ligger ofte i koordineringen mellom ulike instanser.

På papiret er det klart hvem som har ansvar for hva når det gjelder norsk jernbanesektor. Men Riksrevisjonen mener det ikke fungerer godt nok. Grunnen er at alle som har et type ansvar ikke opptrer så rasjonelt som systemet forutsetter. Det oppstår uenighet om hvem som skal gjøre hva og det er ulike interesser som skal ivaretas.

Når det er mange aktører som skal dele på ansvaret innen jernbanesektoren, øker faren for manglende koordinering og styring. Regjeringen svar er at dette skal det nye direktoratet fikse og at det skal gjøres tindrende klart hvem som har ansvar for hva. Det er et svar som tar seg fint ut på papiret. Riksrevisjonen vil finne ut om det skjer i praksis.