DP helg

Illustrasjonsbilde.

– Jødenes historie i Norge trengte en personlig fortelling

Lill Fanny Sæther har skrevet bok om hvordan hennes mor overlevde Holocaust. Hun håper Sylvi Listhaug leser boken, og kanskje får en mildere holdning til dagens flyktninger.

Publisert Sist oppdatert

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jødenes historie i Norge trengte en families, en personlig fortelling.

– Mors historie under andre verdenskrig er spesiell. Kvinners innsats under krigen er lite belyst. Jødenes innsats i motstanden er overhodet ikke omtalt. Jeg ville også vise at rasismen, antisemittismen og situasjonen for flyktninger er grunnleggende lik da som nå.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Familiens bakgrunn var tradisjonell og utradisjonell sammenlignet med andre innvandrede jødiske familier på begynnelsen av 1900-tallet.

– Antisemittismen i Norge fra opphevelsen av Grunnlovens paragraf 2, og før og under krigen.

– Mors rolle i redningen av deler av familien og oppdagelsen av hennes deltagelse i motstandsarbeid.

– Flyktningtilværelsen i Sverige og Glasgow.

– Det manglende oppgjøret med de som var ansvarlige for Holocaust i Norge, inkludert den økonomiske likvideringen.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Jeg trekker mange paralleller mellom antisemittismen/rasismen opp gjennom historien. Også mellom min families flyktningtilværelse og dagens flyktninger.

– Kraftig belysning av unnfallenheten og ignoreringen av jødenes opplevelser under annen verdenskrig, og det manglende oppgjøret både juridisk, moralsk og økonomisk gjennom fortellingen om min familie.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Min egen manglende trening i å skrive et så stort manus, et bokmanus. Det personlige innholdet. Muligheten til å jobbe konsentrert og over tid, fordi jeg jobbet full tid fram til juli 2020. Pandemien begrenset tilgangen til arkiv og bibliotek og hindret videre reiser til steder familien hadde bodd og muligheten for å oppsøke arkiv og andre dokumentasjonsinstitusjoner utenfor Norge.

Hva vil du oppnå med boken?

– At kvinnenes innsats under annen verdenskrig, spesielt min jødiske mors innsats blir bedre kjent. Jøder, inkludert kvinner, var ikke bare passive ofre. Det samme gjelder det manglende oppgjøret i Norge etter krigen både juridisk, moralsk og økonomisk.

– Jeg håper også at det blir mer fokus på dagens hel- og halv-rasister og antisemitter og tradisjonen de står i. En flere hundre år gammel tradisjon, med grusomme konsekvenser, spesielt under Holocaust i Norge, men også under nazi-styret i Tyskland fra 1933. Hvem ville vært ofrene i dagens Europa bortsett fra jødene?

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Generelt ny kunnskap og mer bevissthet rundt temaene jeg tar opp, rasisme, antisemittisme og flyktningers situasjon. At flere stiller spørsmål til hvordan vi omtaler og behandler andre mennesker. Mer respekt for andre menneskers etniske opphav og religion. At de skal ha samme beundring som jeg har for min mor og kvinner som henne. At kvinner er viktige i krig, i tradisjonelle roller og i motstand.

Hva gjorde at du fikk lyst til å sette i gang med et så stort prosjekt som å skrive en bok?

– Jeg har dokument og originale brev og dagbøker fra annen verdenskrig etter mor og mormor. Flere oppmuntret meg og mente historien hadde allmenn interesse. Tanken modnet etter hvert.

– Jeg visste heller ikke at det skulle bli så omfattende, og boken ble større enn jeg hadde trodd, langt mer enn brevene, dagbøkene og mors fortellinger. Mye av innholdet ble til mens jeg lette i ulike arkiv. Det var en bratt læringskurve også for meg, mht. både temaene og skriveteknikken.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Sylvi Listhaug (som representant for andre i Frp og lengre til høyre). Fordi hun har en holdning til andre mennesker med en annen religion og etnisk opphav enn henne selv som, i beste fall, grenser til etnosentrisme. Kanskje vil hun se at måten hun (og andre) snakker om muslimer i dag er helt lik måten jødene ble omtalt på av nazister og nazi-sympatisører i Norge i mellomkrigstiden og under annen verdenskrig. Kanskje vil hun også, etter å ha lest om hvordan nordmenn måtte flykte fra nazistisk forfølgelse i Norge i 1942, få en mildere holdning til dagens flyktninger.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– «Holocaust i Norge» av Bjarte Bruland.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Sigrid Undset. Hun var den første «voksenforfatteren» jeg leste i ungdommen. Hun tok opp tabu-emner og skrev mye om kvinner. Hennes holdning under krigen gjør også at jeg har stor respekt for henne.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– At vi er ganske avhengige av å kunne bevege oss fritt og reise ved behov. Internett er et hjelpemiddel, men ikke det samme som å bla i gamle arkiv. Men at det kan også være verdifullt å ha tid og ro til å gå dypt inn i ulike tema, ha tid til ettertanke. Jeg hadde faktisk bruk for det rommet for å bli ferdig med boken.

Hvis du måtte velge?

Jo Nesbø – Karl Ove Knausgård

Espresso – Filterkaffe

Musikk – Podkast

Avis på papir – Avis på nett

Skavlan – Lindmo

Dagens Næringsliv – Klassekampen

Åsne Seierstad – Tor Bomann-Larsen

Lese bok – Høre bok

Sakprosa – Skjønnlitteratur

Film på kino – Film hjemme

Ved sjøen – På fjellet

Lill Fanny Sæther (71)

  • Yrke: Pensjonist
  • Utdannelse: Cand Mag, Sosiologi, Offentlig rett, Aebeidslivsstudier
  • Bosted: Tveita, Oslo
  • Aktuell med: «Hvordan min mor overlevde Holocaust»
  • Forlag: Svein Sandnes Bokforlag
  • Antall sider: Ca. 320
Powered by Labrador CMS