Kampen om Jesu fødselsdag

25. desember feires Jesu fødsel, men julefeiringen har også tatt farge av gammelnordisk blot, romersk saturnaliafeiring – og, kanskje det aller mest grunnleggende av alt: markeringen av håpet om lysets tilbakevending i mørketiden.

Det er mørketid og ikke lenge til julaften: kvelden og natten til dagen da vi feirer Jesu fødsel, som ifølge liturgikalenderen Depositorio Martyrum filocaliana fra år 354 skjedde 25 desember i Betlehem i Judea.

Hvorfor 25 desember? En forklaring, støttet av pave Benedict XVI og flere andre teologer, bygger på et antikt anonymt skrift som hevdet at hans unnfangelse skjedde nøyaktig ni måneder før, nemlig 25. mars. En atskillig mer troverdig hypotese tar utgangspunkt i at man i Roma fra år 274 feiret dies natalis Solis invicti – dagen for den ubeseirede sols fødsel – da lyset seirer over mørket. At ritualer og myter transporteres fra en religion til en annen, tilhører vanlig praksis i kulturhistorien. Uansett, på keiser Konstantin den stores tid, tidlig på 300-tallet, ble 25. desember fastsatt som minnedag for Jesu fødsel.