Kampen om privilegier

Tor Wallin Andreassen er professor og leder av Center for Service Innovation (CSI) ved Norges Handelshøyskole.

SYNSPUNK: Taxinæringen er dømt til å tape dersom politikerne tar ansvar og taler kundenes sak eller dersom kundene stemmer med føttene og tar i bruk andre og bedre løsninger - om de kunne!

Som forventet gikk det bare noen timer før Atle Hagtun, redaktør i Norges Taxiforbund, svarte på mitt synspunkt i Dagens Perspektiv - Uber ut av Norge: Hvem taper? Som forventet - og som påpekt i mitt innlegg - gjentas de samme argumentene med uforminsket styrke:

• Uber er ulovlig
  og

• Uber er ikke delingsøkonomi

Av en redaktør må man forvente minst to ting:

1. at han eller hun klarer å bringe inn nye argumenter i en debatt som har gått over tid eller

2. i det minste svare på det som var innleggets innhold.

La meg gjenta: debatten er ikke om Uber er delingsøkonomi eller ikke, ei heller handler det om Uber er lovlig eller ikke under nåværende regime. Poenget er at kundene og næringen går glipp av en mer innovativ og bedre løsning enn nåværende løyve-løsning ved at næringen insisterer på å beskytte det gamle mot det nye.

Mitt anliggende var og er at innen drosjeregimet i Norge, som driver etter identiske betingelser, er det store forskjeller blant aktørene. En naturlig antakelse er at kundene vil velge det som gir dem høyest verdi og nytte. Data fra Norsk Innovasjonsindeks, som tar utgangspunkt i et representativt utvalg av eksisterende drosjekunder, viser at Bergens Taxi er vesentlig mer innovative, vesentlig mer attraktive, og har vesentlige mer lojale kunder enn Oslo Taxi og Norges Taxi. Under normale markedsforhold ville den beste aktøren - Bergen Taxi - ekspandere sin virksomhet ved å gå inn i det dårligst betjente markedet - Oslo - og ha kommersiell suksess ved å ta kunder fra de andre (Oslo Taxi og Norges Taxi) rett og slett ved at deres tilbud ble oppfattet som bedre enn det eksisterende. I prinsippet var det dette Uber gjorde.

Fremfor å svare på dette, svarer Hagtun med å slynge rundt seg med påstander om "sosial dumping, skatteparadis, slavekontrakter, og skatteundragelser" og fremstiller drosjenæringen som "Edens have" uten noen som helst uryddighet som har ledet til kontakt med politiet og dom i rettsapparatet gjennom tidene. Jeg skjønner at det handler om å vinne den verbale krigen.

Hagtun har rett i at jeg er ekspert på delingsøkonomi - derfor kan jeg og må jeg uttale meg når Norge og kunder går glipp av en bedre løsning. Om denne løsningen heter Uber, Lyft, eller Haxi bryr jeg meg ikke om. Det jeg bryr meg om er at nåværende drosjeløsning gir en dårlig løsning for kundene, men god løsning for drosjeeierne. Slik kan det ikke være. Da mener jeg at politikerne må være ansvarlig å rydde opp i et marked som ikke fungerer slik vi alle ønsker det. Som forsker på innovasjon er det min plikt å påpeke dette. I vår NOU til Finansministeren pekte vi på konkrete grep politikerne kunne gjør for å regulere Uber og dess like inn i drosjemarkedet uten å ødelegge for bransjens samfunnsoppdrag. Det er dette Hagtun frykter og det er dette som er Hagtuns ærend i alle tilsvar til folk som hever sin røst mot innovasjon innen drosjenæringen. Det eneste sikre er at næringen har forsømt sitt samfunnsoppdrag om å levere tjenester kundene velger fordi det er det beste. Det er ikke en bærekraftig innovasjonsstrategi å nedkjempe mulige alternativer.

Det eneste sanne er at «The cream will always surface!»

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---