Kan gå mot omkamp om klimaavgifter for prosessindustrien

I statsbudsjettet for 2020 ble fritak for CO2-avgift tatt vekk for deler prosessindustrien.

«Håpløs klimapolitikk og elendig næringspolitikk», tordner administrerende direktør Stein Lier Hansen i Norsk industri i et innlegg i Dagens Perspektiv før helgen.

Det Lier-Hansen mener er «håpløst og elendig» er at fritaket for CO2-avgift ved bruk av gass til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske prosesser og mineralogiske prosesser ble avviklet i statsbudsjettet for 2020.

Konsekvensene kan være så dramatiske som at industri som vi trenger for det grønne skiftet, ikke vil kunne videreutvikle seg i Norge, skriver han.

Symbolpolitikk

– Avgiften er meningsløs, fordi industrien som rammes har ikke noe alternativ til bruk av naturgass. Når det verken finnes biogass eller andre alternativer tilgjengelig og staten i tillegg krever inn overskuddet som kunne gått til nye investeringer, blir klimaeffekten null. Dette blir bare symbolpolitikk. Vi må finne andre virkemidler for å få til klimakutt sier Stein Lier-Hansen til Dagens Perspektiv.

Hans poeng er at regjeringens beslutning betyr at kvotepliktige industribedrifter må betale avgifter i tillegg til klimakvotekostnader (såkalt dobbel virkemiddelbruk). Dette gir prosessindustrien store konkurransemessige ulemper, fordi kvotepliktig industri i andre land ikke betaler tilsvarende avgifter.

– Vi er enige i at industrien må redusere sine klimautslipp. Og landbasert industri er den eneste sektoren som kan vise til en jevn nedgang i utslippene over tid, sier Lier-Hansen. Han mener suksesskriteriet for å få til klimautslipp i industrien må være forutsigbar virkemiddelbruk og at myndighetene finner frem til løsninger sammen med industrien.

– Men, CO2-utslipp fra konkurranseutsatt eksportindustri kan ikke prises likt som utslipp fra privatbilisme, når konkurrentene i EU ikke har tilsvarende avgifter. Vi må ha rammebetingelser som gjør at industri både kan redusere utslipp og samtidig ivareta konkurransekraft. Løsningen er bruk av miljøavtaler, der vi kan bygge på de gode resultatene fra andre områder. Dette gir forutsigbarhet i motsetning til avgifter som innføres over natten, sier Lier-Hansen.

Frp må gå noen runder

Med Frp ute av regjeringen er det Norsk industris håp at vedtaket bli skrotet allerede i revidert budsjett til våren. Men selv om Fremskrittspartiet har varslet at de «vil symbolene i klimapolitikken til livs» etter at de forlot regjeringen, er det for tidlig for partiet å ta stilling til denne konkrete saken allerede nå. Fra Frp-hold får Dagens Perspektiv opplyst at partiet må gå noen runder og prioritere hvilke kamper de eventuelt skal ta i revidert budsjett. Dette handler jo om vedtak Frp selv har vært med på.

Uansett må nok partiets representanter i Finans- og Energi- og miljøkomiteen regne med å bli kontaktet av industriens lobbyister de neste ukene. Også fra opposisjonen vil Frp-ere bli utfordret.

Sigbjørn Gjelsvik sitter i Stortingets finanskomite for Senterpartiet.

Han forteller at Senterpartiet er helt på linje med Stein Lier-Hansen i denne saken.

– Vi beholdt fritaket i vårt alternative budsjett, og vi vil holde trøkket oppe på denne saken, sier Gjelsvik til Dagens Perspektiv. Han er spent på hva Frp nå mener.

– De skulle jo slutte med tullete symbolpolitikk i klimasaker? Nå har de sjansen til å vise at de mener alvor.

– Vedtaket om å avvikle fritaket for CO2-avgift for denne delen av industrien er særdeles uklok, sier Sigbjørn Gjelsvik. – Senterpartiet er mot denne typen dobbelt virkemiddelbruk.

– Alternativet for industrien er jo at den enten flagger ut eller i verste fall legger ned.

– Det viktigste for oss er å ta vare på norske arbeids­plasser og samtidig få til en grønn omstilling. Og flagger de bedriftene det gjelder ut, så kan det føre til mer utslipp globalt.

I debatten om disse doble virkemidlene for industrien, har enkelte ment at regjeringen går for fort fram, og at man må en plan for fremtidige avgifter, men altså ikke så innføre dem så brått som regjeringen her har gjort.

– Det vi vil jobbe for nå er å få reversert avgiftsøkningen og samtidig få til en avtale om klimatiltak med industrien. Senterpartiet har ikke tatt stilling til om det bør innføres nye avgifter i fremtida, sier Sigbjørn Gjelsvik.

Ap vil også reversere

Også i Ap vil man reversere vedtaket om «doble virkemidler», og heller inngå en avtale med de industribedriftene dette gjelder.

– Ja, Arbeiderpartiet mener fortsatt det ville være en mye bedre løsning å inngå en avtale med disse bedriftene om en plan for å redusere utslippene mot videreføring av unntaket. Regjeringen bør benytte muligheten til å rette opp denne feilen i revidert. Dette er å gamble med viktige industribedrifter, sier stortingsrepresentant Svein Roald Hansen, som sitter i finanskomiteen for Arbeiderpartiet.

Vil gjerne ha egen klimaavtale

Stein Lier-Hansen i Norsk industri øyner nå håp om at vedtaket i statsbudsjettet blir reversert i revidert budsjett til våren. Han har allerede en klar en skisse til en egen klimaavtale mellom staten og den industrien dette gjelder:

– En slik avtale kan for eksempel innebære en trinnvis økning av CO2-avgiften for naturgass og LPG (flytende petroleumsgass) opp til kvoteprisen over noen år. Samtidig må det etableres en egen ordning i Enova for støtte til å ta i bruk «moden klimateknologi» for å framskynde overgangen til lavutslippssamfunnet, sier Lier-Hansen.

– For kvotepliktig sektor er EUs kvotesystem det beste virkemiddelet. Stortinget har også uttrykt ønske om at kvotepliktig fastlands-industri ikke skal ha doble virkemidler. For ikke-kvotepliktig sektor, som denne saken jo gjelder, vil en klimaavtale for kjemisk reduksjon, elektrolyse, metallurgiske - og mineralogiske prosesser være et godt virkemiddel for å få til klimakutt i praksis, mener Norsk industri-direktøren.