Samfunn
Karakterkrav for sykepleiere kan snart bli en realitet
– Det er en myte å si at det ikke har noe å si hvem som kommer inn og at det er det du lærer som betyr noe. Det stemmer rett og slett ikke, sier kunnskapsministeren.
I dag er det ikke satt noen nasjonal minstestandard eller karakterkrav for å komme inn på sykepleierstudiet.
Fremover kan dette forandre seg, hintet Torbjørn Røe Isaksen om da han la frem stortingsmeldingen om kultur for kvalitet i høyere utdanning forrige fredag.
I fjor innførte regjeringen det omstridte karakterkravet på 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanning.
Les også: Studentene: – Bekymret for at det tas midler fra institusjonenes basisfinansiering
Utdanningsforbundet raste etter at 550 studieplasser sto tomme i fjor høst samtidig som 367 søkere ikke kom inn på lærerstudiet på grunn av det nye karakterkravet.
Norsk Sykepleierforbund forklarer at høyere inntakssnitt gir bedre karakter og høyere gjennomføringsgrad av studiet.
– En skal ikke se bort i fra at det kommer incentiver i den retningen om ikke så altfor lenge, sa Røe Isaksen når tema om karakterkrav for sykepleierstudenter kom opp fredag.
Plikt til å bidra
Det jobbes i dag mye for å fremme arbeidet med tverrfaglig samarbeidslæring mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet.
I dag har spesialhelsetjenesten er lovpålagt oppgave til å bidra til utdanning, mens primærhelsetjenesten, altså kommunene, ikke har den samme plikten.
Les også: Regjeringens midlertidighetsstrategi slaktes
Nå ønsker flere bedre praksisordninger for studentene i kommunene, men ofte støter de på økonomiske utfordringer for å få dette til.
Primærhelsetjenesten og kommune burde ha samme plikt til å bidra inn i utdanningen
– Jeg er enig og dette er noe vi har brukt mye tid på. Vi mener dette er veien å gå. Primærhelsetjenesten og kommune burde ha samme plikt til å bidra inn i utdanningen, sier Røe Isaksen.
Under KS-Nord konferansen 12. januar i år understreket arbeidsgiverorganisasjonen det store behovet for nye praksisarenaer i primærhelsetjenesten som for eksempel helsehus, sykehjem, KAD, asylmottak og universitetshelsesentre.
– Det er også et økonomisk spørsmål. Det må kanskje kompenseres litt for kommunene, sier kunnskapsministeren.