Kåre Hagen: – Universitets- og høgskolesektoren må fristilles

Hagen viser til rekken av reformer i Norge fra 1990 til 2003 som innebar utskillelse av foretak, opprettelse og reorganisering av tilsyn og styring gjennom mer indirekte virkemidler. Reformbølgen startet med Tormod Hermansen og det som er omtalt som en av de viktigste og mest innflytelsesrike offentlige utredningene de siste ti årene: NOU 1989: 5 "En bedre organisert stat". Hermansen-utvalget forbindes ofte med å ha tatt til orde for mer aktiv målstyring, eller New Public Management.

– De vellykkede reformers paradoks, er at de virker gjennom fravær av støy og problemer. Vi fikk mindre monopol, mer rammevilkår og konsesjonskrav. Dette ble en suksess, blant annet fordi man ble mer opptatt av brukere og eget omdømme og fikk sterke egeninteresser i kostnadskontroll. I tillegg var vi pragmatiske i valg av virkemidler for å nå målet, uttalte Hagen under konferansen.

Hagen fremhever at Norden er et krafttakssamfunn der omstillingsevnen er betydelig: – Økonomisk og sosial likhet gir høy tillit til at omstillingsgevinstene blir fordelt rett, rimelig og rettferdig. Sentralisert inntektsdannelse, høye minstelønninger og investeringsorienterte kapitalister samvirker med en velferdsstat som sikrer sosial trygghet uavhengig av posisjon og jobb i arbeidslivet. Det gir stor omstillingsevne.

NOVA-forskeren mener det fortsatt er det gode betingelser for omstilling i Norge.

– Vi har politisk-økonomiske og velferdsstatlige institusjoner som gir svært gode forutsetninger for reform. Vi har historisk gode erfaringer med å utvikle gode organisasjoner for samfunnsoppdrag, med litt stat og en passe dose marked, og vi har et ti-år på å forberede oss, sier han.