Kinas mål er å vite alt om deg innen 2025

Det sier den amerikanske informatikk-forskeren Pedro Domingos. Han er blitt berømt med en bok som har begeistret både Microsoft-gründeren Bill Gates og tidligere Google-sjef Eric Schmidt: «The Master Algorithm», betegnes som et standardverk om teknologien bak kunstig intelligens. I et intervju med Der Spiegel deler han sine tanker om det globale kappløpet om ledertrøya innen kunstig intelligens. Og Kina ligger uhyggelig godt an i løypa.

«Mesteralgoritmen» og Xi Jinping

Nylig har en prominent person «outet» seg som leser av Domingos bok: Kinas president og statssjef Xi Jinping. Da statsfjernsynet viste hans nyttårstale, oppdaget seerne ved siden av Karl Marx' «Kapitalen» og Maos utvalgte verker også «The Master Algorithm» i hans bokhylle.

– Boken er mye lest i Kina, sier Domingos. – Antakelig er det derfor at Xi og hans folk er blitt klar over den. Godt mulig at den er blitt enda mer populær.

Boken er også blitt oversatt til russisk, japansk, koreansk og flere andre språk, men ennå ikke til tysk – eller norsk.

SPIEGEL: Professor Domingos, Russlands president Vladimir Putin sier: «Den som tar ledelsen i den teknologiske utviklingen av kunstig intelligens, vil regjere verden». Stemmer det?

Domingos: Jeg er enig med ham i det. Kunstig intelligens er en veldig kraftfull teknologi, og kappløpet på dette feltet har begynt for lenge siden. Om 20 år kan det være avgjort. Russland gjør store framskritt, men det er mer sannsynlig at Kina vinner. Vi kan snart leve i en verden som riktignok ikke bokstavelig talt blir kontrollert av Kina, men som i praksis trolig gjør det fordi det dominerer cyber-verdenen.

SPIEGEL: Hvorfor tilsvarer dette verdensherredømmet?

Domingos: Kunstig intelligens senker kostnadene for kunnskap, og det i enorme dimensjoner. Et effektivt system, som er bygget på maskiner som lærer, kan utføre ting som det i dag trengs én million mennesker til – fra økonomi til cyber-spionasje. Forestill dere et land som produserer tusen ganger mer kunnskap enn alle andre. Det er utfordringen vi står foran.

SPIEGEL: Også Kinas statssjef Xi Jinping er interessert i kunstig intelligens. Visste du før tv-bildene fra hans tale at din bok står i hans bokhylle?

Domingos: Nei, det visste jeg ikke, men Xi Jinping gjør det visst alltid på denne måten. Bøkene i hans hylle formidler et budskap. Når det gjelder min bok, lyder det: «Vi tror på kunstig intelligens». Jeg var ikke veldig overrasket da jeg fikk høre om det. Maktapparatet i Beijing sier at Kina skal bli en verdensmakt på dette feltet.

Les et lengre intervju med Pedro Domingos her.

Teknologien kan misbrukes

SPIEGEL: Hvilken følelse dominerte da du så boken der – stolthet eller uro?

Domingos: Det var både spennende og uhyggelig. Spennende fordi Kina har utviklet seg så fort og fordi det finnes utallige muligheter for kineserne og resten av verden til å kunne profitere på kunstig intelligens. Uhyggelig fordi Kina styres av et autoritært regime som er fast bestemt på å bruke intelligente algoritmer til å kontrollere befolkningen.

Og vi er bare i begynnelsen av denne utviklingen. Ved hjelp av kunstig intelligens, akkurat som med enhver teknologi, kan du gjøre både gode og dårlige ting. Så langt har vi konsentrert oss om det gode. Av det finnes det svært mye. Men mulighetene til å misbruke denne teknologien er like store.

I Kina og Russland for eksempel ser dessverre ikke regimene frihetsperspektivet, men det autoritære potensialet. Xi og Putin spør seg selv: hva kan vi gjøre med denne teknologien?

• LES MER:Storbritannia satser på etisk AI

Kina ledende innen 2025?

Domingos: Tidligere Google-sjef Eric Schmidt spår at Kina vil være ledende innen 2025 fordi landet følger en samordnet strategi. Det er godt mulig. USAs fordeler er grunnforskningen og den sprudlende risikokapitalen som overfører kunnskapen fra universitetene til næringslivet. Kinas fordel er den enorme datamengden som lærende algoritmer kan dra nytte av. Europas fordel er dens mangfold.

SPIEGEL: Hva vil til slutt være farligst ved kunstig intelligens – datalekkasjer som hos Facebook eller Orwell-staten uten individuelle rettigheter slik autokratene vil bygge den?

Domingos: Hvis autoritære stater skriver bedre algoritmer enn oss i demokratiene, så har vi et problem. For å sitere Lev Trotskij litt fritt: du er kanskje ikke interessert i kunstig intelligens, men den er interessert i deg.

Akkurat som USA har tro på advokater, tror Kina på ingeniører. Noen av Kinas ledere er utdannede ingeniører. For dem er utformingen av et samfunn et teknisk problem: vi programmerer en maskin slik at den oppfører seg slik som vi vil. For slike politikere er kunstig intelligens svært forførende.

SPIEGEL: Også lederne i det tidligere Sovjetunionen ville gjerne regjert verden?

Domingos: Ja, og deres systemer var underlegne vårt demokrati og vår kapitalisme. Men tenk dere hva de kunne fått til med algoritmene fra vår tid. Datamaskiner er de ultimate byråkratene. De kan kontrollere enhver til enhver tid. De er absolutt ubestikkelige, men i hendene på korrupte mennesker er de absolutt korrupte. I et åpent samfunn kan jeg som øverstkommanderende til en hær gi mine soldater ordre, men i de fleste vestlige statene har de retten til å nekte å utføre den hvis den er tvilsom. Datamaskinen, derimot, den gjør som jeg sier.

• LES MER: Norsk IKT-bransjer krever nasjonal AI-strategi

Hvem styrer algoritmene?

SPIEGEL: Så til sjuende og sist er alt avhengig av hvem som styrer maskinene?

Domingos: Ja, slik er det. Historien har lært oss at vi lar oss forføre. Derfor overlater vi mer enn gjerne til kunstig intelligens å ta avgjørelser som vi selv burde ta. Men i realiteten er det ikke kunstig intelligens som tar avgjørelser. Det er menneskene som kontrollerer den kunstige intelligensen. Hvem kommer til å styre algoritmene i fremtiden? Er det oss, eller er det Xi Jinping? Det er spørsmålet.

Les hele intervjuet med Pedro Domingos om kunstig intelligens her.

SPIEGEL+DP

Som en del av Dagens Perspektivs europadekning publiserer vi etter avtale jevnlig stoff fra det tyske magasinet Der Spiegel.

---