Helse

MER ENSOMHET: Sosiale arenaer har vært stengt i lang tid. Våre tall viser at særlig unge voksne og personer med lav inntekt har slitt med ensomhet under pandemien, sier Adelheid Firing Hvambsal.

Kirkens Bymisjon advarer om ettervirkninger av pandemien

3 av 5 unge voksne er mer ensomme under pandemien, viser undersøkelse. Kirkens Bymisjon ber regjeringen styrke det eksisterende psykiske helsetilbudet i gjenåpningsfasen.

Publisert Sist oppdatert

På vegne av Kirkens Bymisjon har Kantar spurt et representativt utvalg av befolkningen om hvordan de har hatt det under pandemien:

3 av 5 unge voksne forteller om økt ensomhet. Like mange av de unge under 30 år mener myndighetene ikke har tatt nok hensyn til befolkningens psykiske helse under pandemien.

I befolkningen generelt svarer 9 av 10 (87 prosent) at de mener at smitteverntiltakene under pandemien har ført til at utsatte grupper i samfunnet har hatt det vanskeligere.

– I pandemi har liv og somatisk helse vært første prioritert, men vi må ikke glemme at mange vil slite med de psykiske ettervirkningene i en tid framover. Ensomheten som nå rapporteres kan føre til alvorlig senskade blant unge mennesker, sier generalsekretær i Kirkens Bymisjon Adelheid Firing Hvambsal i en pressemelding.

Etterlyser styrking av hjelpetilbud

– Når så mange unge rapporterer om økt ensomhet, er det i et utviklings-psykologisk perspektiv alvorlig. En generasjon unge voksne har i en lengre periode av livet sitt stått utenfor fellesskap som er viktig for tilhørighet og avgjørende for identitet og utvikling, sier Hvambsal.

– Vi trenger en kraftig styrking av eksisterende kommunale og ideelle lavterskel psykisk helsetilbud for unge voksne. Tilbudene som finnes er gode, men de mangler kapasitet, poengterer hun.

Det offentlige og ideell sektor må ta et felles løft for å redusere senvirkningene av koronapandemien,

Onsdag 7. april la regjeringen fram en gjenåpningsplan i fire trinn. Kirkens Bymisjon savner planer for hvordan myndighetene har tenkt å håndtere belastningene for dem som er særlig utsatt.

– Det offentlige og ideell sektor må ta et felles løft for å redusere senvirkningene av koronapandemien, særlig blant utsatte grupper. Folk som har mistet arbeidet, er permitterte, hadde lite fra før og som bor trangt, har hatt det vanskeligere. For mange vil det vare en stund framover, sier Hvambsal

– Korona-nedstengingen rammer skjevt, og krisen tydeliggjør klasseskillene i Norge. Kirkens Bymisjon står klare til å gjøre vår del. Regjeringen har ansvar for at vi som samfunn er rigget til dette. Også etter at vaksinene er satt, poengterer generalsekretæren i Kirkens Bymisjon.

Økte forskjeller krever handling

Kirkens Bymisjon ser gjennom sitt daglige arbeid hvordan nedstengingen går hardt utover de som fra før av sto i vanskelige livssituasjoner. Organisasjonen mener undersøkelsen bekrefter at store deler av befolkningen har samme oppfatning.

Hvambsal er bekymret for at forskjellene i samfunnet øker ytterligere, og forventer at regjeringen gir mer penger til barnefamilier med dårlig råd.

– Urovekkende mange barn lever i fattige familier, og vi er både redde for at de skal få det verre og at gruppen øker. Dette er en gruppe som allerede har det tøft. Disse familiene lever i altfor stor usikkerhet, sier hun.

Før pandemien levde 115.000 barn i fattige familier, ifølge SSBs ferske tall.

– Vi kan bare ane konsekvensene av koronapandemien når tallene for 2020 og 2021 kommer, sier Adelheid Firing Hvambsal.

Powered by Labrador CMS