Klarer ikke målet om studentutveksling

I overkant av 7000 studenter drar på utveksling i utlandet hvert år. Regjeringen skulle ønske det var veldig mange flere.

Målet er at halvparten av studentene skal ha gjennomført et utvekslingsopphold ved et lærested i et annet land som en del av graden sin.

Det kan blir tøft. For tiden ligger andelen som har vært på utveksling på 16 prosent. Det er også godt under det kortsiktige målet til regjeringen på 20 prosent innen 2020.

Universitetene og høyskolene har satt i gang mange tiltak, men venter også på bedre ordninger. I dag mister de studiepoengproduksjon for hver studenter som reiser.

• Holder hardt. Regjeringens 2020-mål om 20 prosent av studentene på utveksling, blir trolig ikke oppnådd. Nå henger også det langsiktige målet om 50 prosent i en tynn tråd.

• Ressurskrevende. En årsak er regjeringens egen avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, ABE-reformen, som tar ressurser fra internasjonaliseringsarbeidet i UH-sektoren.

• Nye tiltak. Til neste år legger regjeringen frem en egen stortingsmelding om studentmobilitet. Lærestedene har klare forventninger til hva som bør gå inn i den.

ABE-reform som hinder

Til våren legger kunnskapsminister Iselin Nybø frem en ny stortingsmelding om studentmobilitet som trolig vil anbefale bedre organisering og gjennomføring av det enkelte studieprogrammet.

Men spørsmålet er om det også bør følge med friske midler. I hvert fall dersom målene skal nås.

Diku-sjef Harald Nybølet skrev nylig på egne nettsider at statsbudsjettet for 2020 stimulerer pågående prosesser som økt studentmobilitet, økt arbeidsrelevans og læring hele livet.

Det er satt av 15 millioner kroner til tiltak som skal øke internasjonal studentmobilitet. I tillegg styrkes arbeidet med internasjonalisering gjennom til økt bevilgning til NORPART, et program som støtter gjensidig studentutveksling mellom Norge og utviklingsland.

Diku-direktøren tillater seg å vise litt skuffelse:

«Regjeringen har tidligere satt ambisiøse mål for økt studentutveksling, og vi vet at sektoren har knyttet store forventninger til den kommende stortingsmeldingen. I lys av dette hadde vi håpet å se en ytterligere styrkning på dette feltet.», skriver han på nettsidene.

Seksjonssjef for internasjonalisering ved universitetet Heidi Tovsrud Knutsen ved USN mener at dersom man skal nå de målene som Kunnskapsdepartementet har satt seg, må det komme tiltak som faktisk fremmer mobilitet både faglig og administrativt.

– Det er ressurskrevende å få til gode utvekslingsordninger! Dette må det tas hensyn til, og man er nødt til å satse på dette dersom vi skal få det til, sier hun.

Blant annet peker hun på regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, de såkalte ostehøvelkuttene.

– Kuttene i administrasjonen opphøre, og det må komme noen reelle incentivordninger som støtter opp om det å sende studentene ut. Per i dag mister man studiepoengsproduksjon for hver student som reiser ut. Dette må de gjøres noe med, for det har direkte innvirskning på i hvilken grad fagmiljøene er motivert til å jobbe med å sende studentene ut, sier hun.

Fordel med global erfaring

Samtidig ventes det i arbeidsmarkdet. Næringslivet blir stadig mer internasjonalt og trenger folk med erfaring fra utlandet.

Mona Refsdal er konstituert HR-direktør i KLP. Hun forteller at KLP får godt kvalifiserte søkere, både fra folk med og uten erfaring fra utveksling i utlandet.

Selskapet har til nå ikke satt utveksling som et eget kvalifikasjonskrav, men Refsdal opplever at bransjen blir stadig mer internasjonal.

– Forsikring, bank, fondsforvaltning, digital utvikling er alle sentrale deler av KLPs virksomhet som ikke lenger er isolert til norske forhold. Det gjør at mennesker med utvekslingserfaring ofte stiller sterkt i en rekrutteringsprosess for mange stillinger hos oss, sier hun.

– I tillegg opplever vi at studenter som har vært på utveksling, gjerne har opparbeidet seg kunnskap og modenhet som er viktig for å jobbe godt sammen med ulike typer mennesker, sier Refsdal.

Enkelte studier har også vist at studenter som har studert utenlands i gjennomsnitt ender opp med noe høyere lønn enn studenter som har tatt alle fag hjemme.

Ressurskrevende

Det er veldig store forskjeller mellom universitetene og høgskolene, og også mellom forskjellige fag. Mens 60 prosent av NHH-studentene drar utenlands, blir gjerne lærerstudentene hjemme.

Nord universitet har lavest mobilitet. Her dro kun 5 prosent av studentene på utveksling, ifølge en Diku-rapport med 2017-tall.

Universitetet i Sørøst-Norge ligger også langt under målet med 8 prosent i 2017. Skal de klare målet om at halvparten reiser ut, må antallet firedobles.

Seksjonssjef Tovsrud Knutsen, forteller at de har vært gjennom en stor fusjonsprosess de siste årene, og at de siden fusjonen har jobbet systematisk med gjennomgang, sammenslåing og kvalitetssikring av alle bilaterale avtaler for studentutveksling.

– Vi sikrer at alle studieprogrammer har muligheter for utreise gjennom gode, faglig sikrede bilaterale avtaler som er relevante for studieprogrammene. Dette er et pågående arbeid, sier hun.

Videre jobber de for å sikre at alle studieprogrammer har tilrettelagt et semester for studentmobilitet – helst for både ut- og innreisende studenter, med engelskspråklige semestre som tilbys som en del av programmet.

– Om ikke disse premissene er oppfylt, får vi ikke studentene ut. Det jobbes kontinuerlig med dette, og noen av fakultetene har kommet ganske langt her. Det synes også på tallene der det jobbes, sier hun.

Ifølge Tovsrud Knutsen er det mye papirarbeid og byråkrati for å få alt til å falle på plass.

De digitale systemene må forenkles og mange prosesser må effektiviseres for å gjøre det enklest mulig for studentene å søke seg ut og inn på utvekslingsopphold.

– Vi har også jobbet mer aktivt med å ta studenter i bruk for å promotere utveksling og veilede de som skal ut, sier hun.

– Vi ser at dette fungerer bra når de riktige studentene blir ambassadører. Vi driver også et ganske omfattende informasjonsarbeid via nettet for å nå ut til studentene.

RETTELSE: I en tidligere versjon av denne saken ble Mona Refsdal omtalt som HR-direktør i KLP. Hennes riktige tittel er konstituert HR-direktør.