Samfunn
Klart for intens dragkamp i Brussel
Hvis de liberale går til venstre, kan vi se en slags rødgrønn storkoalisjon i EU-parlamentet. Men går de til Høyre, kan det bli status quo for den parlamentariske maktbalansen.
Ansvarlig redaktør i Europeiskpolitikk.no, Paal Frisvold, følger den politiske utviklingen i Europa og i EU svært tett.
Han mener det nå blir svært spennende å se hvilke koalisjoner som finner hverandre i det nye Europaparlamentet etter helgens valg.
– Hvis sosialdemokratene bryter sitt tradisjonelle samarbeid med de kristenkonservative og får med seg De grønne og noen av de liberale, kan vi få en rødgrønt-gul koalisjon som nesten har flertall i Europaparlamentet. Det vil bli noe helt nytt, sier Frisvold.
Men han understreker at Sosialdemokratene vel så gjerne kan beile mot de liberale sammen med de kristenkonservative – for dermed å få til en type status quo som kan opprettholde den tradisjonelle maktbalansen i EU-parlamentet.
– Det blir spennende å se. Partipisken er ikke så hyppig brukt i EU-parlamentet, så koalisjonene og samarbeidspartnere kan endre seg raskt.
– Var det noe som overrasket deg ved dette EU-valget?
– Først og fremst valgdeltakelsen. Opp åtte prosent er mye. Særlig høy var deltakelsen i store land som Polen, Tyskland, Frankrike og Spania hvor deltakelsen gikk opp med 10-15 prosent.
Intenst politisk kappløp
I Brussel går det nå mot noen intense dager. Allerede denne uken møtes statslederne i EU for å diskutere valget og særlig de nye maktposisjonene i EU-systemet. Når Finland overtar formannskapet i EU 1. juli, bør det også være klart hvem som overtar for etter Jean-Claude Junker som president i EU-kommisjonen. I tillegg skal Donald Tusk skiftes ut som president for Det europeisk råd, mens det også skal velges ny leder i Den europeiske sentralbanken etter Mario Draghi.
EU-parlamentet vil gjerne ha et ord med i laget når disse posisjonene skal besettes, mens statslederne for all del ikke vil la seg diktere av et nytt og selvsikkert parlament.
– Allerede tirsdag kveld spiser Spanias statsminister Pedro Sanchez middag med Frankrikes Emmanuel Macron i Brussel.
– Dersom de enes om et navn, og får med seg Angela Merkel, så vil deres kandidat til kommisjons-president stå sterkt, mener Frisvold.
– Og hvem er favoritt etter din mening?
– Jeg tror danske Margrethe Vestager nå seiler opp. Macron ville nok gjerne sett tidligere utenriksminister i Frankrike, Michel Barnier, som Junckers etterfølger. Men han kan komme til å måtte gi seg på det, og da blir Vestager en sterk kandidat, mener Paal Frisvold.
– EU har de siste årene framstått som et gubbevelde, og en ung, sympatisk kvinne vil være et frisk pust.
– Dessuten har Vestager markert seg som den som har våget å utfordre de store amerikanske datagigantene på skattespørsmål, noe som er blitt en viktig sak for hele EU, sier han.
Klimasaken vil udiskutabelt komme høyt opp
Klima, innvandring og forsvar
– Skatt blir viktig, sier du. Hvilke andre saker vil prege EU og det nye parlamentet framover?
– Det er fire saker alle snakker om. Foruten skatt, så er det klima, innvandring og forsvar, påpeker Frisvold.
– Ytre høyre og De grønne er utropt til de to «store vinnerne». Hva slags betydning vil det få framover?
– Det betyr at deres politiske målsetninger vil få større tyngde. Klimasaken vil udiskutabelt komme høyt opp. For Norge og norsk økonomi som er avhengig av å legge til rette for fortsatt salg av norsk gass, kan det få stor betydning. Reduseres etterspørselen av norsk gass vil vi kunne se økonomiske konsekvenser lik den gang oljeprisen falt ned til 40 dollar, sier Paal Frisvold.
– I tillegg er begge partiene opptatt av personvern og rettferdig skattelegging av multinasjonale selskaper.
– Jeg tror vi vil se nye politiske koalisjoner på basis av enkeltsaker. Det vil gjøre Europaparlamentet til et spennende politisk verksted fremover, spår redaktøren for Europapolitikk.no.