Klimaåret 2016 bekrefter trendene, det blir varmere

Meteorologisk institutt har gjort opp værstatus for 2016, og torsdag presenterte de funnene sine. Globalt ble 2016 et år med nye varmerekorder. Norge ble preget av nye nedbørsrekorder, uvanlige tropenetter i nord, mens stormen Tor førte med seg den høyeste middelvinden som noen gang er målt her til lands. På Svalbard fikk man tidenes varmeste og våteste år.

– De nye rekordene viser at klimaet er i endring, og de samsvarer med det klimamodellene viser, sier seniorforsker og leder Inger Hanssen-Bauer ved Norsk Klimaservicesenter

Rekordene fortsetter

Dersom det ikke var snakk om klimaendringer, ville rekordene bli mindre hyppige etter de første målingene.

– Slik er det ikke. Varmerekordene globalt sett forekommer mye hyppigere, understreker hun.

I fjor opplevde vi værfenomenet El Niño. Det fører naturlig til at temperaturene øker.

– Det er en naturlig variasjon. Men poenger er at El Niño kommer på toppen av den trenden vi ser med økte temperaturer. Og den trenden klarer vi ikke å forklare med annet enn menneskeskapte endringer, sier Hanssen-Bauer.

Globalt ble altså 2016 det varmeste året siden målinger startet i 1880.

• LES MER: Frykter klima-backlash

1,5 grad over normalen

I Norge lå årsmiddeltemperaturen 1,5 grad over normalen.

– Det er ikke det varmeste året vi har hatt, 2016 er nummer 10 i serien. Lokalt vil man alltid få variasjon, likevel bekrefter utviklingen i Norge i fjor trenden med global oppvarming.

Varmerekordene er hyppigere. Motsatt er det med kulderekordene, de kommer sjeldnere, sier Hanssen-Bauer.

Fra 1900, da serien med middeltemperatur for Norge starter og fram til i dag, teller hun 10 varmerekorder på årsbasis, mens kulderekordene bare utgjør 3.

Vi ser et lignende mønster når vi summerer opp antall månedlige rekorder på stasjonene våre. I 2016 ble det målt 151 varmerekorder og 8 kulderekorder på norske stasjoner med fartstid 10 år eller mer.

Også nedbørsmessig er det klar økning i rekorder.

Fra 1900 og fram til i dag teller vi på årsbasis 10 våte rekorder, mens vi bare finner 4 tørre rekorder for landet som helhet, sier hun.

Norske værhendelser

Statsmeteorolog Bente Whal har sett på spesielle værhendelser i Norge i fjor. Hun trekker spesielt fram stormene Urd, som herjet nå i romjula og stormen Tor, som traff Hordaland og Nordland 29. januar.

– Det spesielle med Tor var den sterke vinden. Aldri før har vi målt så sterk middelvind, den kom opp i 48, 9 meter per sekund, forteller Whal.

– Jeg tror også de fleste husker det kraftige regnværet som traff Bygdøy og Asker 6. august. På Bygdøy falt det like mye regn på to timer som det er vanlig på to uker. Også Asker satte døgnrekord for nedbør, minnes Whal.

Ellers var våren og høsten fin over det ganske land. Men sommeren ble rekordvåt på Vestlandet.

Det er aldri målt så mye nedbør i juli og august som på Vestlandet i fjor.

Nord-Norge fikk en knallvår og forsommer, Tromsø fikk rekordhøy temperatur med 17 grader i april.

Kautokeino hadde sin varmeste mai som er målt noen gang.

– Den første tropenatten ble målt i Nordland 27. juni. Det er uvanlig, sier Whal.

Hun trekker likevel fram Svalbard som det absolutt mest ekstreme.

– På Svalbard ser man effekten av klimaendringene ekstra sterkt, understreker hun.