Kolberg snakker over seg

I følge Klassekampen er ikke Martin Kolberg (Ap) i tvil om hva som skaper grobunn for terror. Det er ulikhet og fattigdom.

– Høyresiden i Europa og USA uthuler velferdsordninger ut fra en idiotisk forståelse av at da vil folk ta seg sammen. All strupingen av trygdetjenester er også eksempler på det. Ulikhet og fattigdom er det som skaper grunnlaget for terror, sier han, og legger til at det viktigste vi kan foreta oss er å hindre framveksten av en underklasse i Norge.

Og så kommer angrepet på regjeringen og Høyre som har sluppet Frp inn i regjeringskontorene. Regjeringen styrer landet i feil retning ved at folk i større grad må klare seg mer selv, og at velferdsordningene blir svakere. I følge Kolberg skaper høyrepolitikk grobunn for terror og regjeringen gjør samfunnet mer ustabilt.

Retorikk i overkant

Som politisk retorikk er dette i overkant. Det er mye en kan kritisere Erna Solbergs regjering for, men det er for drøyt å hevde de gjør samfunnet mer ustabilt og skaper grobunn for terror. De politiske skillelinjene Norge er ikke så store som Kolberg vil ha det til. Selv innvandringspolitikken er det bred enighet om, selv om det er mye politisk spill før tiden er inne for å samle seg om et vedtak. Den eneste forskjellen er at Frp vil gjøre det vanskeligere å få familiegjenforening og gi lenger midlertidighet for noen grupper. I sak etter sak føyer Frp seg etter flertallet på Stortinget. Det er ikke problemer for landet at Frp er med i regjeringen, i alle fall ikke for Ap og Martin Kolberg. Det er et problem for Erna Solberg til tider, men hun lever greit nok med det.

«Martin Kolberg har imidlertid rett i at for store doser høyrepolitikk skaper ustabilitet i et samfunn og dermed bereder grunnen for terrorisme»

Det har ikke skjedd en vesentlig nedbygging av velferdsordninger den tiden Erna Solberg har vært statsminister. Frps politikk handler dessuten på ingen måte om å bygge ned velferdsordninger. På enkelte områder vil Frp opptre opptre rausere enn Ap. Frp mener for eksempel at Ap gikk for langt i å bygge ned folks pensjoner da de fikk vedtatt den store pensjonsreformen.

Norge preges fortsatt av bred politisk enighet. Vi har ingen ytterliggående partier som forfekter ekstremistiske holdninger. Norge er politisk idyll sammenliknet med så å si alle land i EU. Derfor bør politikere være varsomme med å bruke den spente situasjonen i Europa i et forsøk på å score billige poenger på egen hjemmebane. Martin Kolberg må ha fått i seg en dose vrangvilje i sommervarmen når han hevder at regjeringen bereder grunnen for terror med den politikken de fører.

Martin Kolberg har imidlertid rett i at for store doser høyrepolitikk skaper ustabilitet i et samfunn og dermed bereder grunnen for terrorisme. Det er all mulig grunn for Martin Kolberg til å stå på post for å motarbeide økende forskjeller, men da må han gjøre det med et høyere presisjonsnivå.

Upresise begreper

Høyrepolitikk er et upresist begrep. Markedsliberalisme er noe bedre. Globalisering er et begrep som også kan bidra til å belyse årsaker til ustabilitet og terrorisme. Arbeiderpartiet er jo en tilhenger av den globale markedsøkonomien, men vil riktignok ha noen grader sterkere styring enn for eksempel Høyre. Det gir mening å hevde at det er den globale markedsøkonomien som har bidratt til økte forskjeller og den terrorfaren Kolberg snakker om. Den globale markedsøkonomien har samtidig bidratt til økonomisk vekst. Ap og Høyre hører til i samme politiske verden. Forskjellene mellom dem i dag er ikke så store som Kolberg vil ha det til.

Jonas Gahr Støre skrev en kronikk i Aftenposten i går hvor han gir en god analyse av de utfordringene de vestlige landene står overfor. Støres svar er å motarbeide forskjeller, inkludering, solidaritet og bygge forpliktende fellesskap. Men hva betyr dette i praksis? I USA kan det se ut som om befolkningen er i ferd med å miste troen på det politiske systemet. I Europa er skepsisen til EU økende. EU får ikke til å føre en politikk som holder forskjellene i sjakk og sikre stabilitet. Hva skal EU foreta seg? Støre bør komme sterkere på banen med sitt syn på hvordan EU bør utvikle seg.