– Kommer til å bli like vanlig som vannkraft er i dag

Denne måneden får Statkraft etter alt å dømme de siste nødvendige tillatelsene for å starte byggingen av et pilotanlegg til en halv milliard kroner for utvikling av avansert biobrensel på Tofte på Hurum.

I tiårene som kommer vil investeringene i brensel basert på levende organismer utgjøre en «betydelig andel» av selskapets totale innsats i fornybarmarkedet, spår konserndirektør Christian Rynning-Tønnesen.

– Størstedelen av Statkrafts produksjon vil fortsatt være knyttet til fornybar strøm, men det vil også være en betydelig andel fornybart drivstoff i fremtiden, sier han.

Stort potensiale

Det nye anlegget skal koste 500 millioner kroner. En fjerdedel av finansieringen kommer fra Enova. Ifølge Rynning-Tønnesen vil det ta halvannet år fra byggestart til anlegget står ferdig.

– Det er ferdig prosjektert og vi har forhandlet frem avtaler med leverandørene, men de avtalene er ikke endelig signert fordi vi venter på endelig utbyggingstillatelse fra kommunen. Vi kan ikke sette i gang før det er på plass, men vi tror at vi får de tillatelsene nå i november, forteller han.

– Målet med prosjektet er å teste at teknologien virker i en liten industriell skala. Jeg tror hele teknologien har et utrolig stort potensial. Jeg tror denne typen anlegg kommer til å bli like vanlig i verden som vindmølleparker eller vannkraft er i dag.

Han understreker imidlertid at prosjektet på Hurum er en pilot, og at fullskalainvesteringer vil være eventuelt nye investeringer som ennå ikke er fattet.

Vekstmarked

De senere årene har politikerne kommet på banen i spørsmål om bioenergi- og drivstoff, og det stilles stadig strengere krav til innblanding av biodrivstoff.

I 2017 var omsetningskravet i veitrafikken, altså et påbud om å omsette en minimum prosentandel biodrivstoff av totalt omsatt mengde drivstoff per år, 7,25 prosent i Norge. I 2018 er kravet økt til 10 prosent.

Samtidig har regjeringen nylig varslet at det skal innføres et omsetningskrav på 0,5 prosent avansert biodrivstoff i luftfart fra 2020. Kravet innebærer at det ikke skal brukes biodrivstoff fra problematiske råstoff som palmeolje i luftfarten.

– Biodrivstoff er en del av løsningen for å redusere utslippene fra transportsektoren, og særlig innenfor sektorer som luftfart, der løsninger uten utslipp ligger lenger frem i tid, sier Klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Det pågår også utredninger av om slike krav kan og bør innføres i skipsfarten.

Rynning-Tønnesen tror Statkraft treffer planken med denne teknologien.

– Jeg tror vi er ute i rett tid. Nå er teknologien der. Det er tidlig, men ikke for tidlig.

– Fordelen med det er at markedet etter biodrivstoff vokser veldig, både på grunn av reguleringer og delvis fordi kundene vil ha det. Det er mange selskaper som bare vil ha fornybart drivstoff, sier han.

Han trekker også frem at globale gigantselskaper som Google, Apple, Facebook, Ikea og Unilever har besluttet at all deres energiforsyning skal leveres fornybart, og at de har begynt å stille tilsvarende krav til sine underleverandører.

– Det gjelder fornybar strøm, og etterhvert nå fornybart drivstoff.

– Dette har utviklet seg i tråd med erkjennelsene av klimaproblemene. Hele verden må over på energiformer som ikke gir klimautslipp. Det har vært en hoved-driver. Det har egentlig utviklet seg veldig fort. Det var få som var opptatt av dette for bare fem, seks år siden, og nå er det veldig mange, sier Rynning-Tønnesen.

Samarbeid

I Dagens Perspektivs Lederutfordring om Statkraft-sjefen tidligere denne måneden ble konkurransen fra store oljeselskaper som gjerne vil males grønne, trukket frem som en hovedutfordring i selskapets jakt på en internasjonal tetposisjon i fornybarmarkedet.

Rynning-Tønnesen er enig i at konkurransen er betydelig på flere områder, spesielt offshore vind, som Statkraft nylig valgte å trekke seg helt ut av grunnet manglende kapital.

Men situasjonen er ikke den samme når det gjelder biobrensel, ifølge Statkraft-sjefen.

– Jeg vil si det er tung konkurranse på offshore vind og sol, mens på biofuel vokser markedet så enormt at det handler mer om å prøve å samarbeide med noen og finne de beste teknologiske løsningene. Det er et race mot å greie å utvikle teknologien fort nok, sier han.

Ny retning

Denne høsten annonserte Rynning-Tønnesen en ny retning for selskapet. Frem mot 2025 vil de investere 10 milliarder årlig, takket være en ny utbyttepolitikk fastsatt av Stortinget i fjor.

Selv om konkurransen er hard og utfordringene står i kø, mener en rekke eksperter at satsingen kan gjøre Statkraft til verdensledende i fornybarsektoren, og til Norges viktigste selskap.

• TOPPSJEF MED VIND I RYGGEN | Statkraft vil bli Norges nye grønne lokomotiv

– Det viktigste er at Rynning-Tønnesen nå har vunnet retten til en viss og forutsigbar del av sitt eget utbytte. Det gjør at han ikke trenger å spørre fra år til år, og at styret kan velge de fornybarprosjektene som de mener er fornuftige, sa professor i klimastrategi ved BI, Jørgen Randers til Dagens Perspektiv tidligere denne måneden.

Rynning-Tønnesen en enig, men peker på en rekke andre forhold som gjorde at selskapet måtte revidere strategien.

I samtlige markeder der Statkraft er til stedet har solceller blitt den billigste formen for ny kraftproduksjon. Dessuten har selskapet solgt eierandeler for et titalls milliarder kroner, som i sum gjenopprettet «en finansiell evne i konsernet».

– Så vi har fått finansieringsevne og har et marked som har endret seg, og da er det naturlig at vi tenker gjennom strategien på nytt.

– Og vi er fremdeles Europas største produsent av fornybar energi, selv om vi har solgt offshore vind. Det er et fantastisk utgangspunkt. Markedet har skiftet gir. Eller, i disse elbil-tider trenger man riktignok ikke gir, humrer Rynning Tønnesen.