Kommunalomsorgen hilser frivillige velkommen

Slik kan forskningsstudien «Frivillige i omsorgssektoren – muligheter og barrierer» – publisert i siste nummer av Tidsskrift for velferdsforskning – oppsummeres.

Ønsket ressurs

Bak studien står forskerne Marianne Sundlisæter Skinner og Håkon Lorentzen fra NTNUs Senter for omsorgsforskning.

– Ett av de mest overraskende funnene er knyttet til den positive holdningen til frivillige. En av hypotesene våre før undersøkelsen var at profesjonene ville føle frivillige som en trussel. Det fant vi ingen støtte for. Frivillige oppfattes som en nødvendig og ønsket ressurs i omsorgstjenesten, sier Marianne Sundlisæter Skinner (36).

Skinner er forsker med doktorgrad i statsvitenskap fra 2011 og siden 2013 ansatt ved Senter for omsorgsforskning, øst, ved NTNU Gjøvik.

Bare 5 prosent av de spurte i kommunale helse- og omsorgstjenester svarte bekreftende på utsagnet «De profesjonelle anser frivillig arbeid som truende for eget arbeid».

Samtidig viser forskningsmaterialet at kulturelle tilbud, sosiale aktiviteter og besøksordninger er de tre vanligste frivillige tilbudene som er driftet ved hjelp av en frivillig organisasjon.

– Fordi de frivillige aktivitetene i liten grad beveger seg inn på områder som tradisjonelt har vært profesjonenes territorium, oppfattes som oftest ikke de frivillige som en konkurrent av dem som utfører de profesjonelle oppgavene, sier Sundlisæter Skinner.

Hun understreker at det i Omsorgs-Norge fortsatt finnes en god del tjenestesteder uten – eller med et veldig begrenset – tilbud av aktiviteter drevet av frivillige.

30 prosent av hjemmetjenesteenhetene rapporterte at de ikke hadde noen frivillige aktiviteter.

50 kommuner sjekket

Studien er basert på en spørreundersøkelse høsten 2015 i et representativt utvalg på 50 norske kommuner. Totalt var 316 tjenestesteder, mest sykehjem og hjemmebaserte tjenester, forespurt.

Svarprosenten ble nesten 80 prosent, og de som har svart har også kunnskap om tjenestestedets frivillige aktiviteter. Respondentene hadde forskjellige stillinger i omsorgstjenestene. De to største gruppene var førstelinjeledere (52 prosent) og sykepleiere/avdelingssykepleiere (19 prosent).

Trenger flere

Politisk har det vært et mål å få flere frivillige inn i omsorgssektoren, fordi «flere frivillige bidrar til en kvalitativt bedre omsorg, og ubetalt arbeidskraft kan minske kostnadspresset i omsorgssektoren».

Mangelen på frivillige oppleves som den største barrieren for godt samarbeid mellom den kommunale omsorgstjenesten og de frivillige.

– I teorien er lederne veldig positive til økt frivillighet, men i den praktiske gjennomføringen er det mer utfordrende. Frivillige er heller ikke gratis, de krever oppfølging fra kommunene, sier Sundlisæter Skinner.

Krever motivasjon

Forskerne er opptatt at rekruttering av frivillige vanskelig kan løsrives fra hva slags aktivitet kommunen ønsker å rekruttere til.

– Når noen sier nei til å la seg verve som frivillig, vil mangelen på entusiasme for jobben som skal gjøres, gjerne være en sentral faktor. Følelsen av fellesskap med de andre er for noen en viktig, motiverende faktor, forklarer Sundlisæter Skinner.

Hun mener funnene gir støtte til antakelsen om at det eksisterer systemiske forskjeller mellom frivillig og kommunal omsorg.

– Nøyaktig hvordan forskjellene kommer til syne i det daglige, kreves det videre forskning for å finne ut av.