Kommune-Norge gjør opprør mot maskinskatt

Det er et perifert maktsentrum i kommuneforvaltningen som nå rett og slett arrangerer ordfører-demo foran Stortinget: Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK). Denne organisasjonen ble stiftet i 1977 og har i dag 173 medlemskommuner. LVK organiserer kommuner som er vertsskap for vannkraftutbygging over hele landet. Organisasjonen skal ivareta medlemskommunenes interesser i alle spørsmål om kraftutbygging, og det er den kjent for å gjøre til gangs.

130 ordførere inntar Oslo

Mer enn 130 ordførere og varaordførere fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Kristelig folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Venstre markerer i kveld sin motstand mot regjeringens forslag i statsbudsjettet om å oppheve maskinskatten – eller eiendomsskatt på arbeidsmaskiner «i verk og bruk», som det heter i Finansdepartementet.

Regjeringens forslag innebærer ifølge en pressemelding fra LVK et årlig inntektstap for kommunesektoren på minst 1,2 milliarder kroner.

Og de bruker kommunenes kronargument i sin motstand mot forslaget: «Barnehager, skole, eldreomsorg og andre offentlige tjenester blir finansiert av felleskapets midler, deriblant eiendomsskatt for bedrifter». Underforstått: dette er tjenester som nå står i fare for kutt.

Mobiliseringen av ordførere er et sterkt signal, som nok vil legges merke til av stortingspolitikerne. Selv om man er vant til diverse «ordførerdelegasjoner» på Stortinget, er ikke en slik tverrpolitisk og landsomfattende massemønstring av lokalpolitikere hverdagskost.

Underskriftskampanje

Også KS sentralt er opprørt over maskinskatten, og oppfordrer alle kommuner som nå berøres av regjeringens forslag om å skrive under på et eget protest-opprop. Og det er ikke få norske kommuner som har innført maskinskatt:

«KS oppfordrer ordførerne i de 348 kommunene som skriver ut eiendomsskatt på verk og bruk til å delta i et opprop for å beholde dagens lokale beskatningsrett», skriver kommunenes organisasjon i et brev til ordførerne i de 348 kommunene som er sendt ut i formiddag.

– KS mener det er svært viktig å forsvare kommunenes mulighet til å selv å bestemme om de vil ha denne skatten. I tillegg vil konsekvensene av regjeringens forslag kunne være at kommunene samlet får over én milliard kroner mindre å bruke på velferdstjenester til innbyggerne, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Et samlet landsstyre i KS protesterer også mot maskinskatten. Landsstyret mener at regjeringens forslag får store og alvorlige konsekvenser for kommunenes økonomi og for det lokale handlingsrommet.
– KS mener at det bør settes ned et bredt sammensatt utvalg hvor også kommunesektoren er representert før så vesentlige endringsforslag blir lagt frem for Stortinget, sier Helgesen.

Industrien: Urettferdig

Regjeringen har fra den tiltrådte i 2013 lovt å fjerne maskinskatten, men har fram til årets statsbudsjett blitt hindret av sterk motstand – både fra kommune-Norge og på Stortinget.

Blant annet har både Venstre og KrF vært i mot å røre denne skatten. Spørsmålet er om de to partiene er på glid nå – det blir nok et tema under årets budsjettforhandlinger.

For industrien har dette vært en skatt som føles urettferdig og nærmest vilkårlig. Administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier Hansen, gikk under valgkampen ut og oppfordret regjeringen til å fjerne en skatt han mente var uforutsigbar:

– Dette er en skatt regjeringen lovte å fjerne, men det har ennå ikke skjedd noe. Det er en uforutsigbar skatt som bør avvikles, sa Stein Lier-Hansen til Dagens Perspektiv i august.

Takstene som settes på de ulike maskinene varierer fra kommune til kommune, mener Lier-Hansen. I tillegg hevder han at skatten er konkurransevridende da bedrifter med flyttbar maskinpark bare kan pakke ned og flytte virksomheten til kommuner som ikke har innført en slik skatt.

Da forslaget til statsbudsjett kom, var både Norsk Industri og resten av NHO naturlig nok svært fornøyd.

Lier Hansen sier til Dagens Perspektiv at Norsk Industri ikke har noe i mot at kommunene ilegger næringslivet tradisjonell eiendomsskatt. Han mener også at det er naturlig at kommunene kan skattlegge store kraftanlegg som krever store inngrep i naturen eller gigantiske ilandføringsanlegg fra oljesektoren, slik som for eksempel Melkøya i Hammerfest, som legger beslag på enorme arealer.

– Men det som er inni fabrikkene blir det feil å skattlegge. Det blir som om når du som huseier betaler eiendomsskatt for bygningsmassen din og får en ekstra skatt på møblene i tillegg. Det blir helt feil, mener han.

Drar det grønne kortet

Blant annet har NHO og Norsk Industri påpekt at maskinskatten bidrar til å hindre etablering av store datasentra i Norge, da investorene ikke vet hvordan et slikt anlegg vil beskattes. Dette avvises av LVK-kommunene. De mener bestemt at NHOs påstander om uholdbare skatteregler for datasentre er feil.

– Verken regelverket eller praksis omfatter datamaskiner og –servere, framhever LVK, som kontrer med en annen velkjent politisk argumentasjon – den grønnmalte:

«Regjeringen opprettholder skatt på fornybar energi, boliger og hytter, men gir industrien, herunder den fossile industrien milliardlettelser. Dette er verken god grønn politikk eller god sosialpolitikk».