Kommune-Norge møkklei statlige krav

Norge vil mangle rundt 5800 grunnskolelærere i barne- og ungdomsskolen i 2040.

– Kommuner og fylkeskommuner varsler at stadig flere bemanningsnormer og kompetansekrav gjør det mer krevende å gi et godt samlet tjenestetilbud, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen i en pressemelding.

• LES OGSÅ: Bemanningsnormer dreper det lokale selvstyret

De senere år har stortingspolitikere innført bindende bemanningsnormer i skole og barnehage, og formelle kompetansekrav i oppvekstsektoren og for leger. KS har ved en rekke anledninger påpekt at flere av normene har vært underfinansierte. I tillegg begrenser de det lokale handlingsrommet.

Intergreringsstrategi

Regjeringen presenterte mandag sin første integreringsstrategi etter at oppgaven ble flyttet ut av Justisdepartementet og gitt til Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. Det har gitt integreringsarbeidet et etterlengtet kunnskapsløft, mener eksperter DP har snakket med.

Bare synd det ikke fulgte med penger også, mener kommunene, som frykter at denne strategien fører til enda flere statlige krav og om kommunal innsats .

– Vi mener det er uheldig at regjeringen vil innføre pålegg i introduksjonsprogrammet som medfører mer standardisering og regulering. Et eksempel er den foreslåtte innføringen av standardiserte emner i programmet. Det er nettopp den individuelle tilretteleggingen som har vist seg viktig for kommuner som lykkes, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide.

– Vi er sterkt tvilende til om standardisering lengre unna hver enkelt flyktnings livssituasjon er kvalitetshevende, sier han.

Negative statlig styring

Med brevet følger også et helt nytt faktagrunnlag, som er basert på fokusgruppeintervjuer KS har gjennomført i åtte kommuner; Askøy, Stavanger, Stjørdal, Vennesla, Oslo, Gjøvik, Bodø og Porsanger. Intervjuene bygger videre på en rapport fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR fra mai 2018.

– Begge deler underbygger inntrykket av at kommuner opplever slike bemanningsnormer og kompetansekrav som utfordrende. Kommunene understreker at denne formen for statlig styring har negativ effekt på kommuneøkonomien og tjenestekvaliteten. I tillegg begrenser den muligheter til å finne gode og effektive løsninger, tilpasset lokale forhold, sier Helgesen.

• LES OGSÅ: – Nå trenger vi en debatt om hva kommunene skal prioritere

Klare forventninger til politikere Høsten 2019 er det kommune- og fylkestingsvalg. 60.000 innbyggerne står på valglistene. Om lag 11.000 blir folkevalgte og skal jobbe for innbyggernes beste, sammen med flere hundre tusen ansatte.

– Vi håper alle politiske partier vil lytte til erfaringene i kommuner og fylkeskommuner, som må håndtere konsekvensene av beslutningene som Stortinget fatter. Hele hovedstyret står samlet bak vårt budskap om å fortsette det viktige arbeidet med å hegne om lokaldemokratiet, sier Helgesen.

Færre vil bli lærere

Færre velger å bli grunnskolelærer og ny lærernorm i grunnskolen er to årsaker til at Statistisk sentralbyrå har beregnet et voksende underskudd på grunnskolelærere i barne- og ungdomsskolen fram mot 2040.

SSBs beregninger viser en underdekning av grunnskolelærere fra 2017 på rundt 1000 årsverk og at dette øker framover til 4700 årsverk i skolen i 2040. Tar man hensyn til den nye lærernormen i grunnskolen vil underskuddet bli på rundt 5800 grunnskolelærere i 2040.

– Denne utfordringen møter vi med offensive grep for å rekruttere og beholde gode lærere. I år hadde vi rekordstor søkning til lærerutdanningen etter massiv satsing på læreryrket, og vi har flere langsiktige tiltak som må få mer tid til å virke. Vi vil også vurdere nye grep, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

• LES OGSÅ: Hver tredje mann fullfører ikke lærerutdanningen

Det er samtidig verdt å merke seg at SSB tar høyde for at 30 prosent av de som har grunnskolelærerutdanning, ikke jobber i skolen. Hvis vi tar med disse, kan vi mangle rundt 3000 årsverk om to år, 4000 årsverk i 2030 og videre rundt 6700 årsverk i 2040.

– Sammenliknet med forrige beregning har underskuddet økt med nesten 3000 årsverk fram til slutten av perioden vi har sett på. Årsaken til det er blant annet at det har blitt færre grunnskolelærerstudenter og lavere fullføringsprosent, sier forsker Trude Gunnes som står bak rapporten «LÆRERMOD 2016–2040. Fremtidig tilbud og etterspørsel etter lærere.»

Slik kan man øke antallet lærere

Reformer, endrede lønnsforhold, eller andre incentiver kan føre til at flere velger å bli lærer og fullfører utdannelsen i årene framover. Dette kan påvirke det framtidige tilbudet av lærere. I tillegg kan dette også endre hvem som velger å bli lærer.

– Nå vil nesten en av ti studenter bli lærer, og det har vært en kraftig økning i antall studenter som har møtt opp til studiestart. Dette viser at satsingene våre på kvalitet i lærerutdanning og skole er det viktigste på lang sikt. Femårig lærerutdanning, karakterkrav og sletting av studielån virker, og gjør lærerstudiet mer attraktivt. På lengre sikt vil dette påvirke tallene i framskrivingene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

• LES OGSÅ: – Skyldes lærertetthetsnormen regjeringen har innført

Når vi legger inne en høyere fullføringsprosent i modellen LÆRERMOD, vil underskuddet av grunnskolelærer reduseres. Da vil vi for eksempel mangle rundet 1800 grunnskolelærere i grunnskolen i 2020 eller 3800 i 2040.

– Gitt strengere karakterkrav til å komme inn på utdanningen samt etablering av en masterutdanning, kan det tenkes at gjennomføringsevnen til de som nå selekterer seg inn til grunnskolelærerutdanning, er noe bedre, sier forsker Trude Gunnes.

Regjeringen meldte denne uken at de har satt av 10 millioner kroner til tiltak som kan få flere dyktige studenter til å søke seg til lærerutdanningen for trinn 1-7. I år er det flere som har takket ja til studieplassen sin ved lærerutdanningene enn noen gang i nyere tid. Til både grunnskolelærerutdanningen 1–7 og grunnskolelærerutdanningen 5–10 er antallet studenter som har startet på utdanningen i høst økt med rundt 15 prosent sammenliknet med i fjor.

– Våre tiltak vil redusere lærermangelen samtidig som vi får flere gode og flinke lærere. Men vi trenger flere lærere og er derfor alltid åpne for å se på nye tiltak. Det må skje i tett samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner, lærerorganisasjonene og kommunene. Sammen er vi allerede i gang med flere satsinger for rekruttering, og fått god erfaring, sier Sanner.

Overskudd av barnehagelærere

Rapporten har også sett på behovet for barnehagelærere, faglærere og andre lærere som lektorer og lærere med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og de med pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y).

– Beregningene viser et overskudd av lærere hvis vi ser alle gruppene under ett. For eksempel vokser tilbudet av barnehagelærere kraftig. Gitt de forutsetningene vi legger til grunn, vokser tilbudet av barnehagelærere fra rundt 50.000 årsverk i 2017 til litt over 75.000 i 2040 mens etterspørselen vokser fra 50.000 årsverk i 2017 til like under 60.000 i 2040, sier Gunnes.

• LES OGSÅ: 9 av 10 barnehageansatte er kvinner

Disse beregningene tar utgangspunkt i forholdstallet mellom antall brukere (antall barn i alderen 1–5 år som går i barnehage) og antall barnehagelærere (i barnehager) i startåret for beregningene.

Overskuddet på barnehagelærere må tolkes i lys av denne lærertettheten. Med andre ord må overskuddet tolkes som at det er rom for å øke barnehagelærertettheten på sikt utover den faktiske barnehagelærertettheten i startåre

– Overskuddet av barnehagelærere gir oss gode muligheter til å styrke pedagogtettheten i barnehagene. De andre lærerne som vi også får overskudd på, er kvalifiserte for å jobbe i grunnskolen. Det vil kunne hjelpe på den beregnete lærermangelen, sier Sanner.