Kommunen som arbeidssentral

På NHOs årskonferanse i går presenterte seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret forslaget fra tre økonomer om å «ansette» alle arbeidsledige i kommunene. Ideen er ikke ny. Den ble presentert i fjor, men politikerne tok ikke utfordringen. Nå stiger arbeidsløsheten og behovet for å gjøre endringer øker.

Stadig flere havner på Nav av ulike grunner. Snart skal også titusener av flyktninger inn i systemet. Det som skaper størst bekymring, er at stadig flere unge havner på Nav. Felles for de som mottar trygd fra Nav, er at de fleste er i stand til å arbeide. Problemet er at de ikke klarer å skaffe seg en jobb. Etter hvert som tiden går, blir deres mangel både på kompetanse og erfaring mer påfallende. Det blir stadig vanskeligere å komme seg ut av den onde sirkelen. Men det er mulig. Bare se hva Pøbelprosjektet får til, for eksempel.

Ikke opprette jobber

Nav betaler, men Nav kan ikke opprette jobber. Det kan kommunene gjøre, for kommunene har behov for økt arbeidskraft. Det kan de få uten å betale nevneverdig for det. Nav kan dekke kostnadene fortsatt.

Kommunene bør opprette et arbeidskontor som har som oppgave å sette dem som er på Nav til meningsfulle aktiviteter. Noen kan jobbe som andre. Andre klarer ikke mer enn en halv stilling. Det er også de som gjerne vil jobbe, men arbeidsevnen selv i en deltidsstilling er sterkt redusert. Det langt fra sikkert at kommunene klarer å finne meningsfulle jobber til alle. Men det kan neppe være tvil om at det ligger en skjult arbeidsstyrke i Nav. Her finnes det folk som kan klare å jobbe både i skole og barnehage, på sykehjem og i omsorgsinstitusjoner, med vedlikeholdsoppgaver, vakthold og besøkstjeneste.

Utgangspunktet er at de fleste som er på Nav har en betydelig restarbeidsevne. Derfor bør alle jobbe så mye som de klarer. Unntatt er de som er for syke til å være i aktivitet.

Stefan Hegglund (H) varsler i Dagsavisen i dag at de vil gjøre radikale endringer i Nav. Poenget er å hindre at folk haver på feil trygd. Det er i dag for mange som havner på helserelaterte ytelser. Han kan også fortelle at i forbindelse med programarbeidet i Høyre, lanseres tanken om å overføre 15 prosent av statens årlige trygdeutgifter til kommunene for å kunne etablere et belønningssystem for å få flere unge ledige i aktivitet.

Det skal mye til for at slike belønningssystemer virker som de skal. Trygd er statens ansvar og i praksis viser det seg at kommunene ikke er å interesserte i å ta ansvar inn på statens område.

Nye løsninger

Det er positivt at politikerne engasjerer seg for å komme opp med nye løsninger. Like viktig er det at fagfolkene i Nav kommer på banen. De bør utfordres til å peke hvilke løsninger de har mest tro på.

Det har vært et styr uten like de siste årene med systemer og ordninger for å få ned sykefraværet. Mye av det politikeren har funnet på, har vist seg å ikke virke. Det som ser greit ut på papiret, fungerer ikke alltid i praksis.

Å få flere i arbeid vil bli særdeles krevende i framtiden. Vi vil ikke lykkes om ikke det offentlige selv klarer å skape arbeidsoppgaver slik at folk kan være i aktivitet framfor passivitet på Nav. Politikerne bør ikke tro at endringer i ytelsessystemet fungerer som vidundermedisin.