Nyskaping
Kommunene blinkes ut som IT-sinker
Nordmenn vil ha flere elektroniske selvbetjeningsløsninger i det offentlige, viser en ny undersøkelse. IKT-Norge mener kommunene er for trege og ber regjeringen se til Danmark.
– Innbyggerne i dette landet er digitalt overmodne. De ønsker i stor grad å betjene seg selv når de for eksempel skal søke barnehageplass. Problemet er at det offentlige i altfor liten grad tilbyr slike avanserte digitale tjenester, sier administrerende direktør Heidi Austlid i IKT-Norge til NTB.
IT-næringens interesseorganisasjon legger onsdag fram undersøkelsen IT i praksis, for niende året på rad. Den kartlegger bruken av IT i landets største offentlige og private virksomheter.
Datasinker
I underkant av 65 prosent av innbyggerne ønsker å kommunisere med kommunen via epost, nett eller elektroniske selvbetjeningsløsninger, viser undersøkelsen som konsulentselskapet Rambøll har gjennomført i samarbeid med IKT-Norge.
– Samtidig framgår det at staten ligger langt foran kommunene i å tilby avanserte tjenester. Kommunene sender i stor grad fortsatt ut skjemaer elektronisk som innbyggerne må printe ut, skanne inn og returnere, sier Austlid.
Hun trekker fram den statlige skatteetaten som et lysende eksempel.
– Nå får vi beskjed om at ligningen er klar og ny beskjed når restskatten må betales, sier Austlid, som ønsker seg flere automatiserte tjenester og bedre informasjonsflyt mellom offentlige etater.
– Da kan for eksempel gravide få en melding fra kommunen om hvilke barnehager i nærheten som har plass til barnet når permisjonen utløper. I tillegg til fornøyde innbyggere, vil det offentlige spare store summer på slike tjenester, sier hun.
Skeptiske eldre
IKT-Norge mener regjeringen bør sørge for medfinansiering, nye fellesløsninger og bidra til at kommunale ledere øker sin digitale kompetanse.
– I tillegg er vi nødt til å ta noen ekstreme grep som lokker folk til å bli digitale, sier Austlid. Hun viser til København, der 54 fysiske innganger til kommunen ble stengt.
– I stedet fikk folk som trengte det, hjelp til å bli digitale på tre servicetorg som ble etablert i kommunen. Det ga årlige besparelser på 25 millioner kroner, sier hun.
At 65 prosent av nordmenn er positive til digitale løsninger, innebærer at 35 prosent fremdeles foretrekker fysisk frammøte, telefonkontakt og brev. Andelen er størst blant de eldre og folk i distriktene.
– Vi er nødt til å bistå folk som trenger hjelp til å bli digitale. Det kan skje på bibliotekene eller gjennom digitale hjemmehjelpere. Det er enormt mange digitale enheter i norske hjem, sier hun.
Ingen tvang
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) er kjent med innholdet i rapporten fra IKT-Norge.
– Det er store forskjeller mellom kommuner når det gjelder digitale tjenester, ikke minst mellom små og store kommuner. Vi tar nå grep for bedre samhandling mellom stat og kommune, sier han og viser blant annet til digital postkasse.
– Utviklingen går raskt. I fjor hadde 200.000 digital postkasse, nå er det 1 million, sier han.
På spørsmål om han vil oppfordre kommunene til å gjøre som København og stenge skranker og dører for å tvinge flere over til digitale løsninger, svarer han:
– Dersom fru Hansen foretrekker å få brev i posten fra kommunen, så skal hun fortsatt få det.