Samfunn
Kommunene har litt bedre råd – vil bruke mest på barnevern og sosialtjenester
Kommunene planlegger å øke bruken av penger mest innen barnevern og sosialtjenester, viser KS’ budsjettundersøkelse for kommunesektoren. Endringer i skolestruktur og færre ungdomskoleelever gjør at utgiftene til skole ikke øker like mye.
KS' budsjettundersøkelse for 2016 viser at det i budsjettforslagene i mange kommuner og fylkeskommuner er en bedring i økonomien og at færre øker eiendomsskatten, skriver KS i en nyhetsmelding.
Kommunenesektoren budsjetterer med et noe bedre resultat i 2016 enn i 2015, men resultatet er for lavt til å sikre en langsiktig balanse i økonomien. Mange kommuner melder om en fortsatt krevende budsjettprosess, heter det.
Flere flyktninger
Kommunene prioriterer barnevern og sosiale tjenester neste år. Det er forventet størst økning i ugiftene til sosiale tjenestester fordi det er ventet en sterk vekst i antall sosialhjelpsmottakere. Utviklingen i antall
sosialhjelpsmottakere må også sees i sammenheng med økt tilstrømming av flyktninger. Over halvparten av kommunene i undersøkelsen svarer at de planlegger kjøp av flere boliger til flyktninger, skriver KS.
I likhet med de to foregående år forventes det også i 2016 en vekst i utgiftene til barnevernet. Årsaken er blant annet at det er flere barn som har behov for tiltak.
På grunn av en liten økning i antall personer over 90 år, ventes det en moderat utgiftsvekst til pleie- og omsorgssektoren.
Færre elever på ungdomsskolen
For skole legger budsjettforslagene opp til at utgiftsveksten blir noe lavere enn lønns- og prisveksten. Det skyldes mindre barnekull, spesielt på ungdomstrinnet, endringer i skolestrukturen og generelt
færre elever, i tillegg til rene kuttforslag, ifølge KS.
Årets budsjettundersøkelse viser at det er færre kommuner som foreslår å endre eiendomsskatten i år enn det var 2014 og 2015. Det er likevel fortsatt en sterk vekst i eiendomsskatteinntektene.
Lånegjelden øker
Undersøkelsen tyder på at kommunene samlet planlegger å investere for om lag 70 milliarder kroner i 2016. Nesten 70 prosent finansieres med låneopptak. Dette betyr at lånegjelden i kommunene øker, og at en større andel av inntektene må brukes på renter og avdrag i årene som kommer, skriver KS i nyhetsmeldingen.