Kommuner bryter Grunnloven

Kommunale sjefer bryter gang på gang Grunnloven når de irettesetter ansatte som har uttalt seg offentlig.

– Sivilombudsmannen har oppfordret kommunene til å rydde opp i interne regelverk som begrenser de ansattes rett til å uttale seg. Det arbeidet bør fortsette. Her bør alle offentlig sentralt plasserte ledere og tillitsvalgte gå gjennom reglementet, sier forskningssjef Sissel Trygstad i Fafo.

Strenge begrensninger

Under et frokostmøte i samarbeid med stiftelsen Fritt Ord legger Fafo-forskerne torsdag fram en undersøkelse som viser at det ikke står så bra til med ytringskulturen i offentlig sektor. Interne reglementer legger ofte langt større begrensninger på de ansattes ytringsfrihet enn det Grunnloven tillater.

– Det stilles i mange tilfeller for sterke krav til de ansattes lojalitet. Vi har sett eksempel på at ansatte har fått påpakning fordi de har undertegnet debattinnlegg med navn og tittel. Hovedregelen er at det er greit, så lenge den ansatte ikke uttaler seg på vegne av kommunen, sier Trygstad.

Lege fikk smekk

Fafo har gått gjennom 18 klagesaker som er behandlet av Sivilombudsmannen i årene 2005–2016. I tillegg har 2.000 kommunale ledere på alle nivåer svart på en spørreundersøkelse om holdninger til ytringskultur og ytringsfrihet for offentlig ansatte.

– En av sakene som Sivilombudsmannen har behandlet, handlet om en kommunelege som hadde skrevet et leserinnlegg om prioriteringene i eldreomsorgen i kommunen. Legen fikk en påpakning, men legen var i sin fulle rett i henhold til Grunnloven, sier Trygstad til NTB.

Nei til kritikk

Halvparten av de offentlige lederne som deltok i Fafo-undersøkelsen mener at det ikke er greit at offentlig ansatte uttaler seg kritisk om kommunen. 35 prosent mente det ikke er greit om en offentlig ansatt deltar i en markering mot kommunen, mens 15 prosent var usikre.

Fire av ti ledere er enig i at offentlig ansatte bør ha et vidt spillerom til å uttale seg om forhold på sin egen arbeidsplass.

På spørsmål om å delta i det offentlige ordskiftet innen eget fag, var tallene noe bedre. Men likevel sier 11 prosent av lederne at det ikke er greit, og 22 prosent at de ikke vet.

Må vri holdninger

Fafo-forskeren antar at holdninger og regelverk i strid med Grunnloven skyldes uvitenhet. Men hun peker også på en annen mulig forklaring:

– Jeg tror at mange ledere syns det er ugreit å få et negativt oppslag i lokalavisen som må håndteres i en ellers travel hverdag. Det skyldes neppe vond vilje, men jeg ser et klart behov for en kulturendring. Som offentlig leder burde man kanskje oftere tenke at "Ja, det er bra at det er en offentlig debatt om tjenestene i min kommune". Lederne er jo der for å forvalte våre felles skattekroner, påpeker Trygstad.