Konflikt og terror er elefanten i undervisningsrommet

Audun Toft og Mona Abdel-Fadil fra Universitetet i Oslo har forsket på hvordan religion i samfunnskonflikter tematiseres i mediene for så å bli brukt i samtale mellom mennesker i ulike arenaer.

• Flere funn fra studien: Bråkmakere hisser fremdeles opp til konflikt på sosiale medier

Studien er enda ikke ferdigstilt, men flere funn ble presentert under Forskningsrådets konferanse om «Religion som gjenstand og forklaring» tirsdag.

Videregående skoler bruker i høy grad materiale fra media som utgangspunkt for undervisningstimene for å aktualisere tematikken.

– Konfliktmateriale blir i stor grad prioritert fremfor annet materiale i klasserommene, sier Toft.

Dette vil si tema der religionen islam er i konflikt med viktige norske verdier. Kvinneundertrykkelse og fundamentalistiske tolkninger av sharia-loven får derfor stor plass i undervisningen.

Troshistorie kommer også inn, men ifølge Toft, ser det ut til å få en sekundær plass i undervisningsmateriale.

Lærerne fra åtte klasser han har fulgt ved en videregående skole med omlag 1.000 elever på Østlandet bekrefter funnene.

Ensidig mediedekning

Lærerne som Toft har intervjuet mener at mediene presenterer et veldig ensidig og konfliktfylt bilde av religionen islam.

– Det er noe helt spesielt å undervise i Islam. For lærerne betyr det at det blir annerledes å undervise i Islam sammenliknet med andre religioner, sier forskeren.

Toft har observert skoleklasser som har en middels andel elever med minoritetsbakgrunn. Han har også intervjuet lærere og elever, da spesielt med muslimske elever.

– Alle lærerne sier at når de underviser i islam, så er konflikt og terror den store elefanten i undervisningsrommet.

Lærerne mener entydig at undervisningen blir påvirket av medias portrettering av islam. De referer mye til media og bruker ulike medium som film, nyhetsutklipp og nettartikler.

Motvirke fordommer

Mange av lærerne forklarer til Toft at de merker at elevene assosierer konflikt og terror når de hører ordet «islam».

– Flere forteller at dette er et ganske alvorlig dilemma som de opplever hver dag, sier han.

Mange sier det er problematisk å fokusere på konfliktområder, men på den andre siden ser de at dette er noe de ikke kan komme utenom.

– Målet er å gjøre undervisningen dagsaktuell, men også motvirke fordommer. Man skal tematisere hva elevene tenker på og da blir det viktig å snakke om konflikt, sier Toft.

Lærerne sier at dette oppleves som et press, men at de ikke kan unngå tematikken når de underviser.

Media som motstander

I flere av oppgavene som elevene får utdelt i religionsfaget blir media brukt som en motstander.

Noen oppgavetekster lyder for eksempel slik:

«Media fremstiller islam som kvinneundertrykkende» eller «media sier at muslimer er terrorister» - utdyp.

– Slike utsagn har vi sett mange av i undervisningene. Her blir media gjort til en aktør med en klar agenda, sier Toft.

Lærerne bruker media for å få frem flere poenger. En av oppgavene elevene får er for eksempel «hvordan media fremstiller islam som en kvinnefiendtlig kultur» - diskuter.

– Dette fremhever også konfliktstoffet. I nesten alle tilfellene bruker man de konfliktfylte utsagnene i undervisningen, forklarer Toft.

Føler seg presset

Lærerne innrømmer at de ofte føler seg presset til fremme det motsatte standpunktet i forhold til det mediene gjør.

En lærer som ble intervjuet uttalte: «Når jeg snakker om islam og kvinner, så blir jeg mye mer positiv fordi media er så negative».

– Vi har en polarisering som foregår ganske automatisk i klasserommene, sier Toft.

Konflikttema blir også valgt av lærere for å kjempe kampen mot kjedsomhet i klasserommene.

– Kampen mot å holde på elevenes oppmerksomhet når alle sitter med hodet ned i dataskjermene, blir en viktig del av hvordan man legger opp timene, sier Toft.

Muslimske elever reagerer

Flere av de muslimske elevene som Toft intervjuet sa at det var altfor mye konflikt i islamundervisningen.

En jente sa: «Det er mye fokus på kvinner og vold. Den gode siden av islam kom aldri frem.»

– Lærerne fant det forstyrrende at det satt muslimske elever i klasserommene når de skulle undervise i Islam, men i noen tilfeller var de også en ressurs, forklarer Toft.

Lærerne mente det var vanskelig å presentere Islam som religion i en norsk skolekontekst og møte et innenfra-perspektiv fra de muslimske elevene.

– Det var en problemstilling flere av lærerne sleit med å finne en form på. Hvordan forholde seg til at det en underviser ikke bare er noe en snakker om som «de andre», forklarer han.

Toft påpeker at han møtte mange lærere som var svært flinke til å bruke mediestoffet på sin egen måte, engasjere elevene og gjøre undervisningen dagsaktuell.

– Det er likevel en fare for at en bekrefter mange av de bildene av islam som media maler når en fokuserer mye på konflikt. Lærerne opplever et sterkt press til å nyansere et massivt medieskapt bilde, sier han.