Kongen om uretten mot samene: – Vi har vel alle sammen ganske dårlig samvittighet

– Det er en lang historie bak det. Vi har vel alle sammen ganske dårlig samvittighet tror jeg, sier kong Harald til NTB.

Onsdag åpner han sammen med kronprins Haakon det niende Sametinget i Karasjok. Og på tirsdag var han med da samenes viktigste dokument, Lappekodisillen, ble overført til Samisk arkiv i Kautokeino.

– Dette er en stor dag for samene, så da var det helt naturlig for meg å være her, sa kong Harald.

Kongen har tidligere bedt Sametinget om unnskyldning «for den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk». Det samme gjorde faren, kong Olav.

Kong Harald håper slike markeringer, som overleveringen av Lappekodisillen, kan bidra.

– Det er jo veldig fint. Kanskje det hjelper litt mot at vi ikke har vært fullt så kloke i gamle dager, sier kongen.

Flere hundre år

Fornorsking er betegnelsen på den assimilasjonspolitikken norske myndigheter drev overfor samene og senere også kvenene og norskfinnene. Fornorskningen startet allerede på 1700-tallet og ble en uttalt politikk fra 1851.

Det historiske dokumentet Lappekodisillen fra 1751 var et uttrykk for en annen tankegang.

– Kodisillen er et barn av opplysningstiden hvor man betraktet samene som et eget folk som hadde rett til «fremtidig eksistens», altså at de ikke skulle assimileres inn i den norske og svenske staten, slik politikken skulle bli senere, sa jussprofessor Øyvind Ravna til NTB tidligere i uka.

Skamplett

Diskrimineringen under fornorskningsperioden foregikk på mange vis, og norske myndigheter forsøkte å tvinge samene, kvenene og norskfinnene til å oppgi sine språk. Fra 1880 var det ikke lenger lov å bruke samisk eller finsk språk i Nordland, Troms og langs kysten av Vest-Finnmark, og det var forbudt å snakke samisk i friminuttene. Dette ble ikke opphevet før i 1959.

I juni 2017 vedtok Stortinget å opprette en sannhetskommisjon for å granske konsekvensene av fornorskningspolitikken. Kommisjonen ledes av Dagfinn Høybråten.

Deres rapport skulle egentlig legges fram høsten 2022, men det ble utsatt til juni 2023 på grunn av koronapandemien.