Konkurranse utsatt

Tirsdag meldte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen at det mest kompliserte elementet i regjeringens prestisjeprosjekt,, selve konkurranseutsettingen, blir utsatt til etter stortingsvalget.

Dermed er det klart at trafikkstart for trafikkpakke sør blir endret til juni 2019.

For NSB-ansatte som frykter for tog-Norges fremtid, kan valgnatten dermed bli skjebnesvanger. Dersom høyresiden går på et nederlag i valget, er det mye som tyder på at store deler av reformen aldri blir noe av. Men det er fortsatt mye som er uklart. NSBs mest håpefulle gjør best i å avvente den politiske situasjonen på Stortinget etter valget.

Vil Ap egentlig reversere?

For selv om både SV og Senterpartiet har vært tydelige på at de ønsker å reversere store deler av reformen og oppsplittingen av NSB - og hvert fall i det aller minste stoppe konkurranseutsettingen, har Arbeiderpartiet snakket med to tunger om saken denne våren.

Før meldingen om utsettelse og i dagene før Arbeiderpartiets landsmøte uttalte Hadia Tajik til Dagens Perspektiv at hun ikke nødvendigvis ville reversere alt.

– Om det reverseres, gjenstår å se. Høyres Linda Hofstad Helleland sa jo selv at «nå er tannpastaen ute av tuben». Vi kan jo prøve å få den inn igjen, men det er ikke sikkert det er hensiktsmessig, uttalte hun etter å ha blitt presset gjentatte ganger på spørsmålet om reversering.

Og mye er allerede ute av tuben. I april ble flere av selskapene som en gang var en del av NSB endelig overført til departementet og gitt sine nye navn. Selskapet som skal drive med salg av billetter skal hete Entur AS, og selskapet som skal eie togene skal hete Norske Tog. Mantena skal drive vedlikehold som før, men altså under nytt eierskap.

I sitt partiprogram har Ap vedtatt at de er imot privatisering av jernbanen og at de er kritiske til deler av den nye organiseringen. I programmet heter det at partiet vil sikre offentlig eierskap og kontroll i jernbanesektoren, men det sies lite om hva dette betyr.

– Kommer til å stoppe den

Heldigvis er det ikke alle i Ap som trenger å være like tvetydige som toppledelsen. Arbeiderparties samferdselsespolitiske talsperson, Sverre Myrli, sier i dag noe ganske annet enn Tajik.

– Hvis det blir nytt rødgrønt flertall, så kommer vi til å stoppe den, sier han.

Sverre Myrli vil tilbake til 2016.

– Vi har ett stort og ordentlig jernbaneselskap i Norge. Og det er det som fungerer best, for det som i internasjonal sammenheng er en liten jernbane, sier han og legger til: – Opprettelsen av Bane Nor er greit, det er ikke det verste.

Myrli mener det er viktigere å sette NSB i stand til å kjøre flere tog på dobbeltspor. Men det mener nok Solvik-Olsen også. Han har vært minister i en periode der bevilgningene til jernbanen har vært historiske høye.

Dessuten trenger det ikke bli rødgrønt. Dersom Krf, som stemte for reformen i Stortinget, foretar et historisk politisk sidebytte, kan saken stille seg annerledes. Da blir det opp til Ap å forhandle om saken med et parti som historisk har vært opptatt av helt andre ting enn skinner.

I dag er det heller ikke klart hva et eventuelt Miljøparti vil gjøre, selv om de i sin tid stemte mot reformen.

Ifølge Solvik-Olsen vil regjeringen presentere en helhetlig plan for konkurranseutsettingen de kommende årene, i statsbudsjettet for 2018. Her vil det også bli presentert en fremdriftsplan for trafikkpakkene Sør og Nord.

Fagbevegelsens takk for sist

Det er flere grunner til at man har blitt nødt til å sette hele jernbanereformen på spill med denne utsettelsen.

For det første har fagbevegelsen gjort seg ekstra vanskelig i arbeidet med å finne en løsning med offentlig ansattes pensjonsordning. Dette gjelder i store deler av offentlig sektor, men på jernbanesektoren fikk det den ekstra konsekvensen NSB plutselig befant seg i en situasjon der pensjonsordningen gjorde det umulig å gi konkurransedyktige tilbud innen fristene som ble satt. Dette er også en årsak som Solvik-Olsen erkjenner.

– I lys av at regjeringen har brukt mer tid på å planlegge godt, blant annet for å sikre likebehandling av togtilbydere og å ivareta forhold ansatte i sektoren har pekt på (pensjonsforhold), ser vi nå at det blir vel knapt med tid til gjennomføring av konkurransen med kontraktsinngåelse i desember i år, slik at trafikkstart kan finne sted i desember 2018, sier han i en melding.

Men det er også flere ting som tyder på at arbeidet med konkurransegrunnlaget har vært i overkant komplisert og tidkrevende. Det er mange spørsmål som må besvares rundt hva som skjer når et selskap mister et anbud eller går konkurs, som ikke er gjort i en håndvending.

SJ: – Vi tenker langsiktig

Berit Kjøll er styrleder i SJ Norge som har varslet at de har intensjoner om å legge inn anbud på flere av rutene i Norge i den første trafikkpakken.

– SJ satser langsiktig i Norge, og i det store bildet spiller ikke denne utsettelsen noen stor rolle. Det er et komplekst arbeid som må gjøres før alt er klart, og det har vi respekt for, sier hun.

Kjøll har selv bakgrunn fra oppstarten av den private driften av Flytoget.

– Vi er optimistiske til den kursen man har staket ut for jernbanen i Norge, sier hun.

Men utsettelsen bidrar nok ikke til å øke planarbeidet ute hos potensielle tilbydere.

– Nå er alt i det blå. Ingen sitter og regner på dette lenger nå, sier Frode Steen, professor ved NHH og ekspert på transport og samferdsel.

– Når en ny regjering kan avblåse en anbudsprosess, blir alle parter sittende i limbo. Men kan ikke jobbe videre når det er en høy mulighet for at det ikke kommer noe som helst, så da blir svaret å vente på en politisk avklaring, sier han.

Ser til Sverige

Berit Kjøll vil ikke si hva de jobber med hos SJ Norge akkurat for tiden, men hun mener det er viktig å fremheve erfaringene fra Sverige.

– I Sverige er det utelukkende positive erfaringer å vise til med konkurranse på skinnene, sier hun.

Prisene er ikke lavere, men flere gjennomganger har dokumentert bedre kvalitet og større dynamikk i togtilbudet siden svenskene startet privatiseringsarbeidet for 25 år siden.

Også Aps Myrli er enig i at jernbanen fungerer godt i Sverige.

– Det er riktig at man har gode erfaringer der, men det henger sammen med at svenskene har satset på utbygging av skinnenettet, og ikke konkurransen, sier han og viser til at både Fafo og TØI har undersøkt erfaringer med privatisering av jernbanen i andre land og konkludert med at Sverige er nokså alene om spesielt gode erfaringer.

– Organiseringen er underordnet. Det spiller ingen rolle om vognene er røde eller grønne eller blå, sier Myrli: – Man må investere i en god jernbane.